4 topper fra Gramstad - i vinden.

Heldigvis ta YR av og til feil.

Selvsagt betyr værmeldingen fra YR en god del når det gjelder når og hvor turene skal gå. Denne gangen var det også spørsmål om hvor lang turen burde være.

YR mente det ville komme et værskifte, og meldte regn og dårlig vær så langt fram som de kunne se. Denne dagen skulle det likevel være greit turvær, med null regn, mye vind og høy temperatur – for årstiden.

Det var 15-16 grader på termometeret hjemme. Sommervær i slutten av september. Jeg har lagt vekk kortbuksene, og regner ikke med å få bruk for skikkelige sommerklær før vi pakker for «sydentur» senere på vinteren.

Det fikk bli langbukse og kortermet ullbluse, og så stoler jeg på YR som lover null nedbør. Likevel var både vindfleece og gore-tex jakka med i sekken. Jeg trenger også trening i å bære sekk – med noe vekt.

Det var ikke mange andre på Gramstad denne dagen. Selv med god temperatur, holdt nok mange seg vekk fra turområdet, på grunn av vinden. Yr meldte om opp mot liten storm – 20 m/sek. Liten storm (over 20 m/sek) er egentlig noe som bør tas alvorlig. Det er vanskelig å gå normalt i så pass sterk vind, og det er lett å miste fotfeste.

Nå var meldingen opp mot 20 m/sek i kastene, som er noe helt annet en når det blåser hele tiden. Planen var å gå Mattisrudlå,, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Hvordan vinden ville være på toppene fikk jeg se.

Det var andre på tur mot Bjørndalsfjellet, men så snart jeg tok innover Bjørndalsmyra, var jeg alene. Stien, eller helst tråkket, var så vidt synlig i myra. Det så ut som om det hadde gått folk samme dagen, men halvveis innover forsvant sporene. Antakeligvis oppover mot stien mellom Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet.

Jeg hadde ikke kjent noe til vinden i skogen eller oppover mot Mattisrudlå. På toppen var det vind, og på vei mot Bjørndalsfjellet kom det noen vindkast som nok var kraftige, men langt fra liten storm. På toppen av Bjørndalsfjellet var det omtrent vindstille da jeg var der. Litt underlig det.

Det gikk fort og greit nedover mot veien, og bakkene opp mot Fjogstadnuten gikk også fort. Over den åpne heia var det igjen litt vind, men ikke noe som skapte problemer.

Nede på Kvitemyr var det gått to romer siden jeg startet. Dalsnuten lå ut mot fjorden, og det er ikke mer enn 5-600 meter + 150 høydemeter.. Det ble til at jeg satte kursen mot Dalsnuten også. I trappene oppover, kunne jeg kjenne at jeg alt hadde gått et par timer. Men det var helt greit å komme oppover.

På toppen var det folk. Vinden var ikke «vanskelig» der heller. Jeg tror YR tok litt feil denne dagen. Det hender de ikke helt får med seg vindstyrken.

Nedover bakkene og trappene, pleier å være ganske «tunge». Denne dagen gikk det lett – og fort. Det tok ikke lang tid før jeg igjen sto nede ved Kvitemyr og var klar for den siste kilometeren inn mot bilen.

Det ble nesten en langtur av det. 12 kilometer på litt under tre timer. Bra gjort, på en god dag.