Fra Gramstad til Resasteinen og Dalevatn.

En grei tur som tar over tre timer og med en del høydemeter.

Det har blitt så mange turer den siste tiden, at det er vanskelig å finne en tur jeg kunne tenke meg å gå. Det blir liksom mer trening enn tur om jeg har gått samme turen noen ganger denne våren.

Noen vårturer er likevel mer fristende enn andre. Turen over Skjørestadfjellet og ned til Dalevatn er flott. Den går ikke bare i mark og fjell, men også gjennom gammelt kulturlandskap.

Den gamle runden fra Dale til Resasteinen og over Skjørestadfjellet og ned til Dalevatnet og så tilbake til Dale, er erstattet av samme tur, men, med start fra Gramstad. Det er likemange høydemeter på den nye turen som på den gamle, men den nye er et par eller muligens tre, kilometer lengre.

Sist jeg gikk turen la jeg også inn en tur innom toppen av Dalsnuten, og tok i tillegg «omveien» mot Øvre Eikenuten. Det gjør turen til en langtur med en god del høydemeter. En kjekk og utfordrende tur, men selv med tilleggene, så blir det ikke mye mer enn 12 kilometer og tre timer.

Det var altså denne turen jeg tok sikte på denne dagen. Denne dagen var det ikke snakk om vinter. Selv om det fortsatt er vår, så ble dette en dag med sommer i bakkene. Det ble varmt. Sola steikte fra blå himmel, og selv på toppene var det mulig å gå i bare ullblusen.

Det var virkelig kjekt å føle sommer på kroppen. Selvsagt hadde jeg glemt lærdom fra i fjor. Det kan lønne seg å drikke. Først på Dalsnuten fant jeg fram saftflaska og nesten tømte denne i en slurk.

På Gramstad var det flere enn meg som ville på tur. De fleste tar mot Dalsnuten, så den første kilometeren hadde jeg selskap. Det kom folk i mot, og det var folk på vei mot toppen. Jeg skulle videre mot Resasteinen.

Det var ikke rart at folk ville ut denne dagen. Det var en skikkelig flott vårdag, hvor bjørkene hadde den spesielle vårfargen. Selv om sola skinte var bakken litt sorpet og glatt. Heldigvis var fjell og stein tørre, og skoene hang i bakken opp mot Resasteinen.

Dette var noen dager før den store «7 nuts turen» til Stavanger Turistforening, og «noen» hadde lagt ned mye arbeid i stien mot Resasteinen. Det var lagt ut mange meter med nye ganglemmer.

Jeg traff bare en kar mellom Revholen og Dalevatn. Han satt med telefonen godt klistret til øret rett under Resasteinen. Det så ikke ut som om den flotte utsikten var videre interessant.

Som vanlig tok jeg over Djupamyr og rundt til Midtskaret før jeg kunne gå traktorveien nedover mot Dalevatn. Nå er det et lite stykke der jeg går over marka og mot Rommedal, før jeg igjen er på traktorveie. Denne går bratt ned til Tuemyr og derfra er det bare noen meter til den T-merkede stien mot demningen og bakken ned til Kjerdal.

Bakken opp mot Dalsnuten er en annen historie. Det går en gammel stølsvei oppover under kraftledningen. Mye av dagens merkede sti går utenom den gamle stølsveien, som nokk var tråkket godt ned. Uansett er bakken oppover ganske tung. Det er nesten 300 høydemeter på omtrent 1 1/2 kilometer.

Sist la jeg turen om Øvre Eikenuten i tillegg. Det hoppet jeg over denne gangen. En kjekk og grei tur, med mye «trening».

Som vårtur var det en flott opplevelse. Det vil bli flere folk enn det jeg traff, under «7 nuts turen».