Steinkjerringå og Synesvarden fra Tovdalsveien sammen med Bestyrerinnen.

Vårtur på Høgjæren.

Som vanlig ble det en søndagstur med Bestyrerinne. Hun hadde i utgangspunktet tenkt seg en kjapp tur, helst bare ut av døra hjemme. For min del er en slik kjapp tur hjemmefra litt lite. Jeg synes turene bær være på opp mot to timer og helst litt mer enn det.

Etter litt frem og tilbake ble vi enige om at en tur på Høgjæren var det rette denne dagen. Det var sol og lite vind. Det er åpent på Høgjæren. Vinden tar nesten uansett, og vindstille er bare å drømme om.

Det tar en halv time å kjøre til parkeringsplassen ved Tovdalsveien. «Folk flest» parkerer ved Holmavatn, som er utgangspunktet for den korteste turen mot Steinkjerringå.

Nå er det alltid en del som går en lengre tur enn frem og tilbake til Aniksdalsheia og Jolasteinen med Steinkjerringå. Rundturen om Synesvarden er på omtrent 8 kilometer og «folk flest» synes det er en helt grei søndagstur.

Vi, for vår del, satset på en tur fra Tovdalsveien og til Synesvarden og så ned til Steinkjerringå. Det var meningen å gå samme vei tilbake. Det blir en tur på nesten en mil. En passe søndagstur.

Det var betydelig flere biler på parkeringsplassen ved Tovdalsveien enn vanlig. Det er sjeldent jeg har sett så pass menge biler. Det var likevel få folk mellom parkeringsplassen og Synesvarden.

Som vanlig var det folk oppe ved varden, og vi kunne se folk nedover mot Steinkjerringå, som er godt synlig mot horisonten nede i sørvest. Det er likevel nesten 3 kilometer mellom Synesvarden og Steinkjerringå.

Jeg kan huske en gang i fjern fortid, omtrent første gang jeg var på Synesvarden. Jeg hadde gått fra Tovdalsveien, og sto og kikket nedover mot statuen. En kar som sto ved siden av meg pekte ut selve statuen, og viste hvor stien gikk.

For min del – den gangen – så det ut som en lang tur nedover, og jeg så til karen at det fikk bli en tur til en annen gang. Og returnerte til bilen. En mil var en lang tur den gangen.

Nedover mot Steinkjerringå, stoppet vi flere ganger for å sjekke blomstene. Det er vår på Høgjæren, og det er alltid kjekt å se på floraen. Nede ved en bekk fant vi bekkeblom i en høl. En typisk vårblomst, gul og flott. Enkelte plasser står det tett i tett med bekkeblom og lyser, men ikke på de åpne slettene vi krysser over.

Det var andre på tur denne dagen, men merkelig nok var det ingen nede ved Steinkjerringå. Det kom en gjeng fra vest – ikke den vanlige veien men fra Vandavatnet, i det vi gikk. Det ble en pause oppe ved hyttene, før vi tok fatt på turen tilbake.

Oppover mot Synesvarden fikk vi trekken i ryggen, og det var litt mer behagelig enn å ha vinden i ansiktet. Selv med sol, var det en kald tur i motevinden. Det ble ingen stopp på Synesvarden. Det satt en del folk rundt om kring, og vi kunne se folk i stien mot Tovdalsveien. Det var mange på søndagstur.

Det var ikke fullt så mange biler på parkeringsplassen da vi kom ned til bilen, men fortsatt mer enn vanlig. Turen er på omtrent en mil, og vi hadde med en god pause og stopp for å kikke på blomster, brukt omtrent tre timer.