Det ble bare tre topper fra Gramstad denne gangen

Korona og sommervarme. 

Etter en kjapp test-tur langs stranden, måtte det også bli en bakketest. Broderen var enig i at det kunne passe med en tur fra Sælandsskogen og oppom Blåfjell, som egentlig heter Håfjell...

Jeg er egentlig ikke sikker på om «testen» gikk greit. Det var bare tre-fire dager siden Koronaen slo til og jeg syntes det gikk litt tungt i bakkene. Det ble i tillegg en nærmest vintertur. Vind og temperatur ned mot 6-7 grader var surt.

Neste dag ble det lovet skikkelig bra vær og det gjorde det nesten umulig å sitte hjemme. Fra morgenen var det kaldt, og jeg kledde meg mer for vinter enn sommer. Onsdagens tur i vintervær hang igjen.

Planen var en runde fra Gramstad. Først opp til Bjørndalsmyra og opp til Mattisrudlå og så bortom Bjørndalsfjellet og videre ned bakken til veien og opp til Fjogstadnuten. Fra der var jeg i tvil om jeg burde legge turen opp om Dalsnuten, og så i grunnen bort fra å runde av turen med å ta turen bort til Øvre Eikenuten.

Bakkene opp til Bjørndalsmyra gikk ganske greit, men innover myra ble det tungt. Stien var omtrent forsvunnet, og i bakkene opp over mot skaret under Mattisrudlå, tråkket jeg mer utenfor stien enn i «stien». Det gikk sakte og det gikk tungt.

Av en eller annen grunn pleier det å være folk ved Mattisrudlå. Denne gangen var jeg alene, men kunne se folk på vei mot Bjørndalsfjellet. Oppe ved varden på Bjørndalsfjellet var det folksomt.

Hva som hadde startet som en litt kjølig morgen hadde blitt til en varm sommerdag. Det var nesten vindstille og mange av folkene på toppen var i sommerklær. Det ble varmt i omtrent vinterklær.

Nede i en grop holdt en mann - godt voksen – på å fotografere blomster, og på spørsmål, kunne han opplyse at det var rome. Jeg hadde lurt på hva navnet på denne planten var. Det lyste gult bortover, og enkelte plasser var det en gul eng. Jeg hadde glemt navnet – det er jo et år mellom hver gang blomsten viser.

Nå viste det seg at mannen var mer en godt voksen – 86 år. Han og kona var på «ferie» og hadde gått opp Paradisskaret og opp Rindå til Mattisrudlå og videre til Bjørndalsfjellet. Over tre hundre høydemeter og brattere enn det jeg synes er kjekt, var ingen ting for dette paret. Jeg ble virkelig imponert.

For min del gikk det ikke helt som planlagt. Det ble tungt etter hvert. Noe får temperaturen ta skylda for. Det ble varmt. Skikkelig sommer. Jeg kravlet meg over Fjogstadnuten, og nede på Kvitemyr var det ikke snakk om å prøve seg på Dalsnuten.

Jeg tror nok at korona satt litt i kroppen. Det var jo ikke mer enn en uke siden jeg lå strekk ut. Nå gjorde sommervarme det ikke bedre, men det var jo en flott dag for tur.

Det hadde mange andre også funnet ut av. Det var nærmest fullt på parkeringsplassen og masse folk på vei til og fra Dalsnuten. Uten at jeg tok den turen denne dagen.