Broderen og en kjapp tur fra Gramstad.

Bakketrening må til.

Broderen har hatt problemer en stund. Det har blitt få turer sammen. Han har gått noen småturer, men det har blitt då lengre turer, og enda færre turer i terreng med bakker. Han mener han mangler både kondisjon og har mistet mye.

Det har blitt noen turer, sist rundt Gruda, men den turen går stor sett på vei. Ellers har det vært den vanlige turen fra Sele til Hellestø, også den nesten helt flat.

Denne dagen vill broderen på tur, og så for seg en bakke og to. Det var en stund siden vi hadde gått fra Gramstad sammen. Det kunne passe med en tur i det terrenget.

Den vanligste turen fra parkeringsplassen ved Gramstad, har vært oppover veien mot Bjørndalsfjellet og for min del, inn Bjørndalsmyra mot Mattisrudlå. Uten å tenke på det, satte jeg kursen over myra da vi kom opp bakken.

Broderen mente det ville bli litt for mye bakker, og vi kom oss tilbake til den smale sti – opp mot Bjørndalsfjellet. Det er fortsatt noen bakker oppover, men det gikk greit videre.

For broderen er de siste bakkene oppover mot Bjørndalsfjelelt ikke helt enkle. Han er om mulig enda mer skeptisk til klatring i bratte fjellsider enn meg, og et par meter oppover mot toppen er det noen steg som kan beskrives som «luftige».

Også denne gangen kom vi selvsagt opp helt uten problemer, og kunne ta det vanlige bildet av varden. Det varingen andre på toppen akkurat da.

Rett under toppen var det spor av andre besøkende. Jeg kan ikke huske å ha sett avføring fra elg tidligere, og da vi kikket etter, kunne vi se elgspor litt lengre nedover. Nå går vi ikke den «vanlige» T-merkede stien det siste stykket, så sporene viser ikke der.

Nedover mot veien gikk grei, men jeg var ikke sikker på om broderen ville ta runden rundt Fjogstadnuten. Det ble ikke snakket om det, men vi fortsatte over veien og mot stien oppover mot toppen.

Fjogstadnuten er ikke mye av en «nyt», men det går jevnt oppover. Noen kneiker er til og med ganske bratte.

Oppe i høyden på vei videre mot Revholstjern og Kvitemyr, og med god utsikt mot Dalsnuten, sa broderen klart fra at det ikke var snakk om å ta med den toppen i tillegg.

Det står en gjerdeklyver i toppen av bakken ned mot myra. Noen har fjernet deler av gjerdet, og gjerdeklyveren er ikke lenger nødvendig. Det var første gang for broderen å å gå rett fram her.

Vi kom greit ned til myra og videre til veien mot Gramstad. Det tok ikke lang tid før vi igjen sto ved bilen.

For meg hadde det vært en kjapp og grei tur. For broderen hadde det vært en god gjennomføring, og han var litt glad for at turen ikke var lengre. Broderen var godt fornøyd med «treningsturen», og så fram til flere bakke-turer før sommersesongen. Han mente at han nok ville komme i så god form at en tur til Blåfjellenden ville bli mulig.