Det er alltid noe som må gjøres på Blåfjellenden.

En virkelig flott morgen.

Det var et par småjobber som jeg burde få gjort på Blåfjellenden. Problemet var å finne et par dager med bra vær. YR meldte regn omtrent hver dag, men mandag så det ut som om det skulle bli mulig å komme inn på tirsdag og tilbake på onsdag uten å bli våt i håret.

Det skulle regne, men det ville være nok tørre timer til å komme inn til hytta og tilbake uten regn. Jeg satset på at YR ville få rett, og pakket sekken.

Siden det var snakk om regn ut på ettermiddagen, tok jeg tidlig ut, og det var ikke mange andre biler på parkeringsplassen da jeg startet. Det var likevel spor innover.

Jeg møtte far og sønn et stykke oppe i bakken, og de kunne fortelle at det var en del folk foran mer i stien. Jeg kunne se hundespor, og siden jeg har hatt noen dårlige episoder med hunder på hytta, ble det til at jeg gikk og tenkte på alt som ikke burde skje med hund på hytten – og om noe av dette ville hende idag.

Det var helt unødvendig å «hisse seg opp» på forhånd. Det satt to jenter på terrassen da jeg kom til hytta – med en liten hund. De var på dagstur, og det ble ingen hund i hunderommet denne natta.

Turen over heia var flott som vanlig. Det var ikke helt sol, men det var noen glimt av blå himmel. Det var tørt i bakkene og lite vann i bekkene. Alt i alt var det skikkelig bra forhold for en fjelltur.

Jeg var innover for å få på plass en ny gassregulator på et kokeapparat, og – igjen – forsøke å få skikk på lyset på annekset.

Gassregulatoren skiftet jeg forrige gang. En helt ny ble båret inn, og med vanlig flaks når det gjelder slike ting, var den helt nye regulatoren ikke i orden. Det tok ikke lang tid å skifte fra ny – som ikke var i orden til en gammel som fungerte.

Når det gjelder solcelleregulatoren på annekset, så hadde jeg denne gangen med feil bruksanvisning – som så mange ganger før fikk jeg ikke ordnet dette – bedre lykke neste gang.

Som betaling for jobbene (også de som ikke ble gjort...) så ble morgenen på Blåfjellenden helt perfekt. Dagen før hadde det vært 13-14 grader. Sola på morgenen gjorde at gradestokken raskt viste 18-19 grader.

Det ble frokost på terrassen denne gangen også. Det er noe eget med å sitte å kunne se på naturen og spise frokost. Det var absolutt en flott stund, og jeg håper å få flere slike opplevelse i år.

Det kom etter hvert noen små hvite skyer seilende innover dalen. Jeg kom til å tenke på værmeldingen – med nedbør og muligheter for lyn og torden på ettermiddagen. Det gikk kjapt å få hyttene i orden for nye gjester, og jeg kunne ta ut.

Det er en drøy bakke fra hytta og mot Hunnedalen. Den gikk kjappere i gamle dager, men jeg kommer fortsatt opp i fin form, og kunne fortsetter mot Hunnedalen og bilen.

Selv om det kom noen skyer, så var det likevel en tur i sol, og med sommertemperatur ble det en flott tur.

Denne dagen var det heller folksomt i stien mellom Blåfjellenden og Hunnedalen. Det var andre på vei sørover, og det kom folk i mot som ville til hytta på dagstur, men også noen som ville inn for en overnatting.

Med en skikkelig flott morgen på Blåfjellenden, og en fin tur over heia, kan jeg håpe på tilsvarende. Det var i hvert fall kjekt å være på tur igjen etter en uke på Nilsebu – uten tur.