Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten sammen med broderen

En kjekk tur sammen med broderen.

Det er en stund siden jeg gikk oppover direkte mot Bjørndalsfjellet, uten å ha vært bortom Mattirudlå. For min del har det blitt mer langturer enn den turen, og formen dette året er bedre enn på lang tid.

For broderen har det vært litt motsatt. Han har slitt med skader og helsa, og har ikke fått gått spesielt mange lange turer. Det har blitt en del turer rundt huset, helst uten lange og bratte bakker.

Broderen foreslo å gå til Bjørndalsfjellet. Det var i utgangspunktet ikke planen å gå noe mer enn opp og ned. Det var ingen planer om å ta inn Bjørndalsmyra, men det kunne tenkes at vi la turen om Fjogstadnuten.

Det hadde ikke blitt så mange turer sammen med Broderen i det siste, og av og til kan det antakelig være greit med bare en kjapp og grei tur. For min del ville det være kjekt å få følge på en tur – for en gangs skyld.

Været var passelig bra for en fjelltur, og denne turen går i terreng for en del uten skog eller busker. Litt oppe i høyden. Det skulle i hvert fall ikke komme regn, og vinden ville være sen bris. Det er egentlig gode forhold.

Nå var det fuktigere i bakken enn det jeg hadde sett for meg. Det hadde kommet litt regn på natta, som gjorde bakken sleip enkelte plasser. Vi hadde likevel ingen problemer med å komme både opp og ned bakkene, selv om det gikk litt forsiktig enkelte plasser.

Selv om det var mandag, og etter fellesferien, var det andre på tur. Det er langt fra så mange som går til Bjørndalsfjellet som det går til Dalsnuten, men det er likevel en god del trafikk, og det bærer stien preg av. Det er mye stein oppover bakkene.

Broderen var rimelig fornøyd med å komme til topps på Bjørndalsfjellet. Det var en stund siden han hadde vært på den toppen. Tilbake nedover mot veien, ble det besluttet at vi også skulle ta turen om Fjogstadnuten. I rolig tempo og med noen små stopp underveis.

Denne dagen var det ikke mange som tok turen over Fjogstadnuten. Vi så to stykker på toppen og det kom et følge mot oss, ellers hadde vi stien og heia for oss selv.

Det er god sikt bortover mot Resasteinen, og selv om vi kikket etter kunne vi ikke se folk i stien over eller under steinen. Det var Dalsnuten som var turmålet for de fleste.

Opp mot to timer med bakker og i terrenget, var ikke vanlig lengre for broderen. Nedover mot Kvitemyr og Revholstjørnet, ble det pause for å drikke. Nå skal det ikke lange pausen til for å få samlet krefter for å fortsette turen. Det gikk ellers greit nedover bakkene mot myra.

På stien og videre på veien mot Gramstad, var det tydelig at broderen hadde brukt tid på lange flate turer. Her fikk vi opp tempo til det vi vanligvis holdt, og det gikk kjapt å komme til bilen.

Det ble en helt grei tur. Denne turen er ikke spesielt lang, men for både broderen og meg var det en lang nok tur denne dagen, jeg hadde tross alt vært på en del langturer nylig.