Fra Veneguera til Mogan i godt selskap.

Vi ble 6 på tur denne

var virkelig helt greit å forlate gamlelandet på lørdags morgen. Ikke bare var det fortsatt kaldt med minusgrader, det hadde i tillegg kommet ørlite nysnø. Nok til at det hele var hvitt, men ikke nok til å gjøre veiene glatte.

Det er en lang flytur til Gran Canaria og en drøy busstur til Puerto Rico, men det var sol en stund og temperaturen var «sommer». Det virket som kroppen «tinte opp», det ble igjen greit å gå uten en masse tøy på

og jeg hadde alt avtalt at vi skulle gå tur sammen med min bror og Hilde. Vi hadde ikke helt avtalt hvor turen skulle gå, men planen var å treffes enten ved hotellet eller på Norskeplassen.

Det ble endringer i planene. Hilde har med seg broren Vidar og hans kone May. De hadde for noen dager siden tatt turen til Veneguera, og siden broren og kona skulle reise dagen etter, ville de ta nok en tur fra «Mannen med staven» til Mogan. En grei tur for de fleste.

Vi avtale at de skulle plukke oss opp ved «Natural Park» i ti-tiden. Drosjen, stor nok for oss alle 6, brakte oss opp til «Mannen med staven» for omtrent 60 euro. Denne dagen var det ikke helt sommervarme på toppen. Vi har opplevd at det har vært kaldt der.

Bare noen meter nedover mot Veneguera, ble det bedre temperatur i sola. I forhold til mange av de andre turene vi har hatt her, var det denne gangen grønt og frodig i liene og rundt stien. Det var flott å se dalen nedover i solskinn og med grønne vekster, og faktisk vanlig gress.

Det er i hvert fall ikke vanskelig å finne fram. Stien går - ganske bratt – nedover mot Veneguera, som viser nede i dalen. En plass er det et stidelet, men vår sti er merket med stolpe. Det ble en del stopp denne gang, både for å beundre utsikten, men og for å se på blomstene.

Vi fikk også se en falk på veie nedover, men først et godt stykke mot Veneguera, kom det andre i mot. Vi treffer ofte folk fra andre land enn Norge her, mens nede ved Puerto Rico, er det nesten bare norske.

Det var kjekt å ha med «nye» folk på turen. Vidar og May hadde jo gått turen for bare en uke siden og kunne fortelle at det alt har begynt å se mer vissent ut. Her gjelder det å benytte anledningen mens det fortsatt er frodig.

En av de tingene som gjør denne turen litt annerledes enn de andre her nede, er stoppen i Veneguera. Det er tid for lunch og pause, før turen går videre mot Mogan – og bakken opp. Den er lang og seig.

Denne gangen tok vi det rolig oppover, og fikk med oss alle. Vi har nok litt forskjellig form, og noen er i bedre form enn andre. Det var likevel greit med en pause på toppen, for å se tilbake mot Veneguera, og ned mot Mogan som er målet.

Bestyrerinnen ledet ann nedover svingene mot Mogan. Det er ikke skikkelig bratt, men løs grus og steiner, gjør at i hvert fall jeg må gå forsiktig. Det virker nesten som om det aldri tar slutt på svingene, men likevel kom vi ned .

Denne dagen tok det oss godt over en time å komme fra Veneguera til Mogan. Det ble som vanlig venting før bussen kom. I Porto Mogan var det litt kaos, men vi kom oss omsider på bussen til Puerto Rico. De andre fortsatte til Arguineguin.

Det var snakk om drosje opp til «Natural Park», men en ledig drosje var ikke lett å finne. Bestyrerinnen og jeg vandret opp bakken til hotellet. Totalt ble det 20.000 skritt denne dagen. Det var Bestyrerinnen godt fornøyd med.