Fra Gruda og over til Øksnevad på turvei.

En lang og ganske flat tur.

Vi har ikke vært velsignet med spesielt mye godt turvær den siste tiden. Det har regnet blåst. Så ble det kalde dager med sol – og vind. Så fikk vi snø kulde - og vind, før det ble varmegrader lett regn - og vind.

Med frost og is, så er det strandtur som gjelder. Bortsett fra at det blåste så pass at det heller ikke fristet. Skogstiene ble dekket av is, og med regn så ble det superglatt. For oss som er midt mellom 75 og 80 år, er alternativet korte turer ut fra kjøkkendøra.

Det har inne i mellom blitt en og annen tur i sjøkanten. Der pleier det egentlig å være greit å gå, Jeg forsøkte meg på den vanlige korte turen rundt Gruda (7-8 kilometer og 1 time 20 minutter). Det gikk smått langs Grudavatnet. Her var turveien dekket med is.

Dagen etter tenkte jeg at mesteparten av isen ville være vekk. Og satset på en litt lengre tur. Planen var å gå den vanlige turen, men med en sløyfe bort til Øksnevad og så langs riksveien tilbake til Storhaug.

Det var meldt noe nedbør og vind fra sørøst med kast opp mot 14 m/sek. Jeg ville nok kjenne vinden over Grudavarden og over myra mot Øksnevad, men det burde være greit å komme fram. Det kunne ikke skade å forsøke. Det fristet ikke å forsøke en tur noen annen plass.

Det var fortsatt så pass kaldt og med ganske sterk vind. Jeg fant fram vinterhabitten, med et ekstra lag under jakken, og selvsagt med vindtette hansker. Jeg fikk god bruk for både hanskene og turen gikk delvis med hetta oppe.

Det var fortsatt is i stien langs Grudavatnet. Så snart jeg kom over til Grudasiden, var det bart og bare noen få rester av is enkelte plasser. Vinden tok over toppen (65 moh) Bakken opp til toppen fikk opp puls og det ble noe mer behagelig (med jakken igjen og hetta over hodet.)

Med en fot i ustand – akillesproblemer – denne høsten har det blitt mange korte og kjappe turer. Jeg har ikke lagt ut på langturer – som for meg er turer på mer enn 20.000 skitt, eller opp mot tre timer eller mer.

Det har gitt dårlig form, og jeg har vært uvillig til å teste formen skikkelig. Ved skiltet på Grudaveien som viser turveien mot Øksnavad (2,8 kilometer) måtte jeg ta en sjefsbeslutning. Var dette dagen for å teste formen på en litt lengre tur.

Været var i hvert fall ingen hindring. Det regnet lett, og det blåste, men det var greit å ta seg fram. Jeg valgte å legge turen om Jordbruksskolen. Det er temmelig flatt, det vil si omtrent helt flatt Fra Gruda og over til Riksveien.

Det er likevel enkelte ting å legge merke til. Figgen går i svinger og turveien følger delvis elva. Det er selvsagt «høler» i elva – Veien går forbi Krokhøl, Sandhøl og til Asperhølen. Mellom de to siste ligger Gangsteinane.

Jeg har noen ganger tenkt å prøve å krysse elva på Gangsteinane. Ikke denne dagen,. De hadde alle en hatt av is, og det ville bli for glatt for meg. Jeg kjenner folk som har brukt denne veien for å komme fram.

Fra Øksnevad er det et drygt stykke langs riksveien opp til Storhaugkrossen, hvor jeg igjen ta ned mot Håland og så over til Kvernbekken og Verdalen på den vanlige veien hjem. 12-13 kilometer på grusvei/tursti og asfalt.

Jeg kjente at det var en stund siden jeg hadde gått så langt på asfalt, men det gikk egentlig greit. En litt kjedelig tur, men god trening for turene på Grand Canaria om en kort måned.