mandag 10. juni 2013

Søndagstur til Blåfjellenden

En langtur – frem og tilbake.

Det var lagt opp til sosiale forpliktelser på søndagen.  Det stemte dårlig med været. Sol, forholdsvis varmt, lite vind og tørt i marka.
Det måtte bli en liten vri på dagen. Jeg snakket med broderen på lørdagskvelden. Vi kunne starte tidlig. 09:00 ville gi oss nødvendig tid til en tur ut og inn til en av hyttene i Hunnedalen.
Vi kom oss av gårde et minutt før tiden.  Det  ble en runde på turmål i bilen oppover. Jeg hadde sett for meg en tur til Sandvatn, mens broderen insisterte på Blåfjellenden. Han hadde ikke vært innover i år, og mente den første turen i heia burde gå til Blåfjellenden. Det var vanskelig å argumentere mot dette. Det ble Blåfjellenden.
Bedre vær enn på søndag, er det vanskelig å tenke seg. Det ble en fire sols tur – i motsetning til forrige søndag som var tre bøtters tur. Kontrasten var stor.
Sol, lite vind og heller ikke for varmt. Stor sett ikke en sky på himmelen.  Vi startet litt forsiktig. Det lønner seg som regel på de litt lengre turene. Nå hadde vi begge lette dagstursekker, så vekten var ingen hindring.
Det ble litt om og men rundt hvor vi ville møte de første som var på vei tilbake til Hunnedalen.
Siden vi hadde startet tidlig, så ble ikke det før omtrent halvveis.  Vi stoppet ikke for å drikke i saftbekken, broderen mente det ville holde å ta en klunk ved vaet. Det kom vi ikke på før et stykke ned i bakken.
Vi møtte en del folk. Fedre med sønner og familier. En utenlandsk familie på fem – tre småbarn, en i bæremeis, en på skuldrene til far og en som gikk selv. Det kunne selvsagt ikke gå fort. Vi tok de igjen på vei tilbake omtrent halvveis. Og da hadde de egentlig gått lenger enn det vi trodde de ville gå.
Nede på hytta var det et ungt par som holdt på å  ”sale opp”.  De gikk en stund etter at vi kom, men snudde ganske kjapt. De hadde glemt å skrive seg inn og betale. Bra gjort.
Det i motsetning til gjengen fra forrige uke…
Hjemover tok vi det rolig opp bakken, men fra toppen av bakken og bortover flyene ble det vanlig fart. I det fine været var det lett å holde farten oppe.
Det ble likevel tungt det siste stykket.  For meg fordi det var 4 dagen og for broderen fordi det var første skikkelige langturen dette året.
Men været var strålende.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar