fredag 5. juli 2013

Ferietur Langavatn - Blåfjellenden - Flørli. 2- til 4. juli 2013-

Sommerferie

Jeg har hatt en ferietur en del år. Det er en enkel, lite krevende, og morsom tur. Selvsagt vil mange si at når jeg har gått turen såpass mange ganger som jeg har, så er det lite nytt, og muligens kjedelig.

Jeg er muligens kjedelig, men slike gjentakelser passer meg som hånd i hanske.
Turen begynner, som svært mange av ferieturen helt tilbake til barndommen, med en ferjetur. Denne gangen på Lysefjorden. Fra Lauvik til Lysebotn. I min barndom - en gang i yngre steinalder - tok en slik tur 8 timer. Hurtigbåten gjør den unna på en. Ferja var langt fra full, og det var en del folk med sekk, men de fleste ville inn til Lysebotn for å gå til Kjerrag-

Jeg hadde ærend i Lysebotn, og det tok noe tid før jeg var igang. Turen inn til Langavatn er ikke den tyngste og heller ikke den lengste, men nok til at jeg ble svett og fikk pulsen litt opp.

På Langavatn var det en hel del folk da jeg ankom. To mødre med tre unger hver. Det ble selvsagt en livlig kveld. I tillegg til disse var det to som hadde gått fra Sandvatn. De mente det ville komme en enslig mann litt senere, Litt senere ble til en hel del timer. Ivar, mannen, var i sin beste alder, det vil si på min egen.
Han hadde nok gått en del i fjellet, men det må ha vært noen år siden. Det gikk "potle". Men selv om mannen vare skikkelig trett, var han ikke i tvil om å ta samme turen tilbake. Og ganske riktig, morgenen etter gikk han tilbake. Jeg håper det gikk greit.
Jeg snakket en del med "mødrene", og vi hadde selvsagt felles kjente. Og til en viss grad felles interesser. Det ble en skikkelig hyggelig kveld.

Været var ikke helt bra, og om morgenen regnet det. Nede i vest så det ut som om det var en liten lysning, og det ble opphold en god time nedover mot Blåfjellenden. Nedover dalen er det tydelige tegn på at isen har ligget her. Og sletten i Blåstøldalen er som alltid frodige. Dette er en gammel stølsdal, og det sto bygninger til opp i femtiårene.

På Blåfjellenden var det alt kommet en familie - mor med to gutter. I tillegg kom de samme to som hadde vært på Langavatn. Litt ut på kvelden kom det fire polakker som tok inn på annekset.
Og litt senere dukket det opp 3 danske drenge. De skulle ut på sin årlige fjelltur, og i år hadde de valgt Frafjordheiene. Det er ikke spesielt lang reisetid opp til Hunnedalen fra midt-jylland.
Det ble en rolig kveld. Alle var i seng, og det var stilt i hytta ikke mye over ti.

Morgen etter var det fortsatt regn og yr. Det var ikke så mye nedbør da jeg tok ut, noe over ti, og det ble bedre tter hvert. Jeg gikk i ullblusen hele turen. Turen over heia til Flørli går først opp mot Jomfruvannet og siden over mot Flørlivannet. På andre siden går ruten langs anleggsveien før den igjen tar nedover dalen mot Flørlistølen.
Denne ruten har jeg gått såpass mange ganger at jeg vet sånn noenlunde hvor lang tid jeg har igjen etter hvert. Jeg ville forsøke å nå ned til Flkørli i god tid før ferja. Egil skulle jobbe på Flørlihytta, og jeg kunne godt trenke meg en liten raddel før turen hjem.
Da jeg kom ned til hytta holdt Egil på å montere dører. Han ville ta siste ferje hjem. Jeg snakket om neste uke, og Egil ordnet opp som vanlig. Nå kan jeg rolig se fram til en uke på Nilsebu.
Ferjeturen til Lauvik er kjedelig, og det er alltid litt vemodig å avslutte en tur som har gått over noen dager. Det hjelper å tenke på neste tur.
Det var en skikkelig ferietur, men jeg kommer til å forlange 10 kroner kiloet pr time for å bære engangsfullmakter ut. Papir er tungt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar