lørdag 27. juli 2013

Sandvatn lørdag 27. juli 2013

Slik en tur skal være.

Jeg var egentlig litt skeptisk til å ta denne turen. Med trening på onsdag, arbeid og tur både torsdag og fredag, hadde jeg muligens fått "nok".
I alle tilfeller måtte det bli en enkel tur. Men med det været vi har hatt, hadde jeg likevel lyst på en tur i heia. En tur til Sandvatn ble valget.
Den er litt kortere enn Tomannsbu som var alternativet. og det går mye nedover på hjemveien.
Lett sekk og tørr bakke gir gode forhold.
Det  var litt regn på bilruta oppover. Det var fortsatt mørke skyer rundt om, men jeg hadde ikke en dråpe regn på turen. Det var til og med en god del sol, og da ble det varmt i bakkene.

Øverst i de første bakkene pleier det å ligge snø til langt ut på sommeren. I fjor var det snø til oktober her. Nå var det ikke snøflekken, selv om bakken tydet på at det ikke var spesielt lenge siden snøen forsvant.  Det gikk greit innover, og jeg fulgte med på klokka. Det gikk ikke så fort som før i verden, men forskjellen er ikke så veldig stor. Kjekt å konstatere for en gammel kall.

Jeg møtte en gjeng ungdommer som var på vei mot Blåfjellenden rett før hytta. Det vil nok ta en stund før de er framme. De må antakelig ta til takke med madrasse på en hems - om det ikke blir på gulvet i stua.

 

Det ble ikke lange pausen på hytta- en halv time. Egentlig ikke nok til å få tilbake lysten på returen, men jeg kunne jo ta det med ro....
Det er en ting jeg sliter litt med - å ta  det med ro...
Det ble klokkekikking også på returen, og litt konkuranse med mitt gamle jeg. En svært grei tur tilbake. Bedre turvær en det jeg hadde denne dagen kan jeg vanskelig tenke meg. Opp mot 20 grader, litt vind og passelig mengde sol og skyer. Perfekt.

Jeg ble selvsagt litt stiv og støl etter hvert, og det ble litt vanskelig å jogge ned bakken. Men ned kom jeg.
I bunn av Lysebrekka er det en uovertruffen badekulp. Jeg diskuterete med meg selv om jeg skulle stoppe for en dukkert. Var det  sol og det kom ingen i mot, så fikk jeg ta en stopp og hoppe uti.

 
Nede ved badekulpen var det gode nok forhold for et lite bad. Sol og lite vind. Vannet var varmt. Ikke så rart, det har rent over varme svaberg fra langt oppe i fjellsida. Det er en av livets gaver å få soltørke en litt trett kropp etter en dukker i (ikke så) kaldt fjellvann.

En stopp på Byrkjedalstunet for lapp med rørte jordbær avsluttet en nesten perfekt tur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar