mandag 25. august 2014

Joggesko - ikke fjellsko i syden

En litt utvidet tur.

En tur til vårt vanlige feriested – Markarska i Kroatia – betyr også at vi en dag går lengre enn den daglige turen. Vi, i dette tilfellet bestyrerinnen og eldste sønn, bestemte oss for å ta turen den dagen det så ut til å bli dårligst vær.
Og siden min sønn ikke hadde gått turen nordover langs sjøkanten, ville det på mange måter passe greit å ta «den vanlige» turen.
Værmeldingen lød på noe regn, og muligheter for lyn og torden.
Vi kunne se noen mørke skyer over Biokovofjellene og ned mot kysten da vi startet.  Jeg mente det ville være greit vær frem til 2-tiden.
Med bakgrunn i tidligere erfaring – les gnagsår – hadde vi denne gangen med gode inngåtte joggesko. Og det gjorde turen adskillig behageligere enn noen av de tidligere turene.
Det gikk greit de første kilometerne, og da vi kom til Baska Voda, var det langt fra tid for lunch. Med gode bein, bra temperatur og tid til overs, var det lagt til rette for en liten utvidelse av programmet.
Vi fortsatte til Brela. Som var lik de fleste småstedene langs Markarskarivieraen. En liten båthavn, med fiskebåter og stor privateide seilbåter. En strand med masse folk, og serveringssteder langs kaien. Perfekt for å ta en liten pause og noe å drikke. 
Det ble retur samme vei som vi kom, med lunch i Baska Voda. Det er noe som godt kunne innføres til fjellene i Norge. Sol og varme – ferdig laget lunch med god drikke. 
Det var mørke skyer over både skyldige og uskyldige. Hvor langt ville vi komme før vi fikk uværet over oss?  Nå gikk vi med skyene på vei tilbake, men de kom nærmere og nærmere.
Det er en liten plass med navnet Bratus langs ruta, og der er det et serveringssted, en konoba. Vi har besøkt stedet så ofte at vi blir gjenkjent. Og vi var bare så vidt kommet innenfor taket av uteserveringen da uværet brøt løs. Vind, regn – i bøtter og spann – lyn og torden. Og noen av lynene var svært nær. Det blinket og smalt omtrent samtidig. 
Regnet gjorde at det fløt over alt. For å unnslippe det verste været var det noen som holdt seg i sjøen. De ble i hvert fall ikke våte av regnet.
Etter uværet, som ikke sto på særlig lenge, ble det atter sol og sommer.  Vi fortsatte mot Markarska, men ikke lenge etter uværet stoppet vi for å bade. Ikke et menneske uten om oss. Det ble en hyggelig pause, og det tok litt tid før vi tok fatt på de siste kilometrene inn mot byen.

For bestyrerinnen er 2 ½ mil langt å gå. Selv med en del stopp underveis. En så pass lang tur, betyr både såre og stive bein. (Ikke bare for bestyrerinnen.) Men nettopp på grunn av de lange hyggelige stoppene var denne turen ikke spesielt tung.  Og det, selv om turen hadde en innlagt utvidelse i forhold til tidligere.
Jeg kan anbefale en langtur i syden. Det gir en god følelse å har gjort et godt dagsverk, også i ferien.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar