Calima og en tur til Sukkertoppen.

En kort tur for Edvin og meg.

Etter en dag med tur var den kvinnelige delen av turfølget klar for en bytur. De så for seg butikker og handel – og en lunch. Det har ikke blitt for mange slike dager for Bestyrerinnen og meg. Egentlig ingen,

For oss andre, ville det denne dagen bare blir Edvin og meg på tur. Om det ble tur i det hele tatt. Calimaen hadde kommet inn fra Sahara, og la et slør over landskapet. Vi leste Calimameldinger, og ble enige om å se det ann til klokka 11.

Klokka 11, etter flere kikk på meldingene, ble det til at vi tok opp bakken mot Norskeplassen. Det var fortsatt Calima. Vi kunne se disen og de borterste toppen kunne vi bare så vidt se. Det var få andre på vei oppover denne dagen.

Det ville bare bli verre ut over dagen. Meldingen gikk på at det ville bli rødt farevarsel senere, og reiseselskapet oppfordret folk til å holde seg innendørs. Noe ble også bedre med vind og sand fra Sahara.

Temperaturen var omtrent 25 grader. Det var varmt, men en vindt på opp mot 10-11 m/sek, gjorde at det ikke føltes spesielt varmt. Vi holdt god fart innover mot Norskeplassen, og etter som vi nærmet oss, kunne vi se flere andre på tur,

Det var likevel ikke mange som satt på selve plassen. Vi tok en liten pause. Skulle vi gå videre innover eller snu. Det ville bli en kort tur om vi tok tilbake alt der. Tilsammen – om vi gikk Dalen tilbake, ville turen neppe bli mer enn 7-8 kilometer.

Nå ligger Sukkertoppen «bare» en kilometer (og 100 høydemeter) lengre innover. Vi satset på å gå opp til toppen og så ta en ny vurdering av forholdene. Fortsatt i bra tempo oppover bakkene, og vi sto på toppen godt under en time etter at vi hadde startet fra Natural Park.

På Sukkertoppen var Edvin ikke i tvil om at det denne dagen ikke ble noen tur videre innover i terrenget. Disen – Calimaen – var bare blitt tettere, og meldingen lød på rødt nivå om ikke mange timene.

Det ble til at vi gikk tilbake til Norskeplassen. Og fortsatte direkte videre mot Dalen. Planen var å ta med den kilometeren ekstra som dalen gir, slik at turen ville bli på omtrent 10 kilometer. I bakkene oppover nedover, traff vi andre som var på vei innover.

I svingen innerst i Dalen sto det to jenter og pratet. I det vi kom rundt svingen, gikk den ene videre oppover, og den andre utover Dalen. Hun mente nok at hun ville gå hurtigere enn oss. Vi hang på, men kunne ikke ta forbi heller.

Hadde vi gått forbi, og det ville vi nok ha klart – med litt anstrengelse, så hadde vi i hvert fall ikke klart å ta fra med mer en en meter eller to. Vi valgte å ligge et lite stykke bak, og det gikk ikke sent. Vi hang på ut Dalen.

Turen ble ikke på stort over to timer, men med Calima, var det antakelig like greit. Vi får satse på noen litt lengre turer ut over uka.