En rundtur til Eivinds plass, "Våres plass" og karpedammen.

Hele gjengen med fra start.

Det ble ingen tur på tirsdagen. Det kunne på mange måter passe bra med en hviledag, men nå er det tur som gjelder. Det kjentes ikke helt riktig ut å ligge på solsenga en hel dag. Bestyrerinnen hadde noe hun skulle gjøre nede i sentrum, og jeg ble med. Bare for å bevege meg litt.

Det var selvsagt Calimaen som holdt oss rundt bassenget. Den lå ganske tykk ute i havet, og oppe i høyden var det vanskelig å se langt. Det er jo ikke sikten som ødelegger, men støvet som er i lufta. Støvet, det vil si sand, kommer fra Sahara, og er helsefarlig å puste inn.

Nå er det alltid litt støv og sand i lufta, men med rødt farevarsel er det 4-5 ganger mer enn ved grønt varsel. Vi valgte å ta det med ro hele den dagen, selv om det kom masse folk i mot da vi gikk nedover bakken mot sentrum. De fleste skulle antakelig til markedet i Arguineguin.

Tirsdag kveld ble det diskutert hva vi skulle gjøre på onsdagen. Jentene var klare på at de ville innover mot Norskeplassen, og så for seg et besøk på enten Eivinds plass eller «Våres plass». Vi andre vil ta følge, og så muligens ta en omvei tilbake.

Det var 6 stykker som møtte opp klokka 10. Alle klar for tur – selv om det fortsatt var litt Calima i luften. Vi tok oppover den bratte bakken, og fikk «samlet» oss på toppen, før vi fortsatte videre innover mot Norskeplassen.

Det ble tid til en liten pause, før vi fortsatte oppover mot Sukkertoppen og veien videre innover. På vei, ble det klart at dagens turmål ville bli Eivinds plass, og vi tok til venstre i krysset der både stien mot Eivinds plass og «våres Plass» tar av fra veien.

Stien nedover mot et uttørket bekkeleie, er grei å følge. Her har syklene laget et tydelig spor. Videre innover mot den første kanten, kan stien av og til gjøre noen sprell, og det gjelder å følge med. Fra kanten, går stien rett videre og ikke ned til den store varden. Her har jeg rotet et par ganger...

Jeg syntes det hadde vært en litt kort tur om jeg ikke tok en omvei tilbake. Jentene syntes det fikk klare seg, og satset på å gå samme vei tilbake mot Natural Park. Jeg fikk Edvin med meg på gå om «Våres Plass» på tilbakeveien.

Vi satset friskt tilbake mot veien, mens de andre tok stien mot Sukkertoppen. Bortover mot «Våres Plass, passet det både Edvin og meg å holde et brukbart tempo. Det ble skikkelig kjekt å kunne gå fort, i sol og sommer, med lett sekk og nesten uen klær.

Ved «Våres plass» var det andre på tur. Boka i varden var omtrent utskrevet, og det mangler en ny. Vi manglet ikke energi. Edvin tok mot karpedammen da vi startet bortover, og det gikk i bra fart oppover – og ned til Karpedammen. Hvor vi denne gangen fikk se både fisk og skilpadder. Vi hadde ikke med mat, men de kom i mot oss uansett.

Det ble veien nedover mot Sukkertoppen og videre mot Norskeplassen, og vi gikk fort. Vi tok heller ingen stopp, men drakk vann mens vi gikk over plassen – litt saktere. Edvin var med på å ta Dalen tilbake til Natural Park.

Bare fordi det var en flott dag og vi var begge i humør til en litt lengre tur. Det ble litt små-løping nedover noen slake bakker, Jeg gikk likevel ganske forsiktig ned de litt brattere bakkene. Det tok ikke lang tid før vi sto innerst i kroken og kunne se utover Dalen.

Om vi holdt tempoet utover, ville vi kunne komme ned før to, og antakelig ikke mye etter jentene. Det ble hurtig gange tilbake til Natural Park, og vi kom ned bakken et par minutter før to. Denne dagen hadde det blitt en tur på 4 timer og 15 kilometer – med 22 000 skritt. En flott tur. Takk for følget til Edvin – og de andre.