lørdag 14. februar 2015

Vårstemning eller “kom mai du skjønne milde”?

Tur i sol og flott vær.


 
Smul sjø.

For en gangs skyld var det ikke vind og bølger i Gannsfjorden. Sjøen var nesten speilblank. Det tegnet godt for dagens tur. Når værmeldingen i tillegg er riktig så gavmild med både varme og sol, så er det ikke vanskelig å finne fram det gode turhumøret.

 
Fire fine fyrer før frokost.

Jeg treffer som regel ikke mange på mine turer rundt Dale/Li. Det kommer noen springende, og det er alltid en del som kommer mot meg i bakken mot Dalevann.

I dag kom den ene etter den andre imot meg, og det helt i starten av turen. Og alle fire hadde hatt en god tur.

De må ha startet før frokost. I det fine været var det sikker helt riktig.

Og den siste karen jeg traff - han hadde STF merke på jakken - møtte jeg igjen i bakken opp av Dalevann. Jeg var da på den siste delen av turen, han hadde igjen vel en time før han var hjemme på Hommersåk.

 
Sol

Jeg måtte skrape bilen hjemme. Det var så vidt litt is, og temperaturen var 2-3 grader over null.

Jeg lurte å om det ville være mulig å gå oppe i henget, eller om det var så pass med is at turen måtte tas nede ved sjøen. Beskjeden fra en som kom i mot, var klar. Ikke is og glatt, det var bare å gå på. Og det var helt uproblematisk å gå oppe.

Et stykke oppe i bakken, snudde jeg meg. Sola var kommet over kanten av Dalsnuten. Den kom så vidt gjennom disen. Sol og morgendis gir ofte en skikkelig fin dag. Det var bare å glede seg til turen videre.

Værgudene har forstått budskapet.

Solen nådde ikke helt gjennom så lenge jeg gikk i skogen- Oppe over skogen fikk jeg virkelig sett hvor fin dag det var. Fra skogkanten og over toppen har jeg de siste gangene hatt skikkelig drittvær. Og forrige var det riktig ille.

Nå hadde værgudene endelig tatt hensyn tilmine klager. Det var sol, nesten vindstille og heller varmt.

 
Kom mai du skjønne milde.

Bortover flyene tok jeg meg i å nynne på melodien til “Kom mai du skjønne milde” og det var rett sang for anledningen. Det var skikkelig vår.

Borte ved tjernet, hadde en familie slått seg ned. Ungene hylte og hadde det helt sikkert kjekt.

Selv om det fortsatt var is på vannet, tok jeg meg i å tenke på bading. Så bra var vær og temperatur.

 
Hjulvispen i lufta.

Oppe på toppen hørte jeg et helikopter. Jeg kunne ikke se noe, og trodde helikopteret måtte være ned mot vannet på nordsiden. Jeg hørte ikke mer og glemte saken.

Nede i bakken mot Dalevann, kom legehelikopteret over kanten. Det sveipte ned mot vannet før det satt kursen mot Stavanger (og sykehuset).

Det kunne virke som om det hadde landet, tatt med en eller annen og så fortsatt videre.

Jeg håper ikke noen er alvorlig skadd.

Uansett så blir det en liten omgang med “hva om” og “det kunne ha vært meg”.
Ikke bare morsomt.

 
Ikke mange folk utenom.

Denne gangen traff jeg folk som var ferdig med turen i det jeg startet. Det var folk i bakken opp mot Dalevann, men ikke mange. Jeg hadde ventet å treffe flere når så mange startet tidlig.

Og denne gangen fikk jeg virkelig en fin tur. Med en god del trening i løpet av ukeb, men uten tur på fredagen, hadde jeg denne dagen overskudd. Det merkes ganske godt på at jeg faktisk må holde igjen for ikke å gi på for mye. Og tempoet var likevel høyt.

Det kunne jeg se på klokka nede ved bilen. En skik

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar