mandag 9. februar 2015

Etter frosten - rundt Dale/Li.

Ikke som normalt.

 
Det har blitt en del oppslag på YR den siste uka. Frost og snø gjorde det glatt. Det ble meldt om væromslag, men ville det komme tidsnok til at lørdagsturen kunne gå andre plasser enn langs sjøen?
Det er som regel en helg i året der forholdene er så pass dårlige - tinvær etter frost med regn oppe på isen - at tur blir vanskelig. Og det så lenge ut som om lørdagen kunne bli en slik dag.


Lørdagsmorgen var det to - tre grader, og det hadde tint hele fredagen. På vei mot Dale, planla jeg en litt annerledes tur, om den vanlige ikke kunne gjennomføres.
Det viste seg at det ikke var nødvendig å bruke reserveløsningen.


Aviser og fjernsyn har vært fulle at advarsler om ekstremværet “Ole” som ville ramme stor sett hele kysten.


Så i tillegg til is, var det også snakk om vind…


Utover langs fjorden mot Eienerneset var ikke vinden et problem og heller ikke is i stien.
Det var så pass med is at jeg måtte gå rundt enkelte plasser, men det var egentlig ikke problematisk. Det har vært vanskeligere tidligere.

I bunn av bakken helt ute ved Bymarka, tok jeg av jakken, og gikk oppover i bare blusen. Det er greit å få vekk litt svette.
 Oppe i henget ble det litt klatring for å komme rundt is. Ikke noe problem, men det  gikk ikke å følge stien.

Opp blant de siste buskene, stoppet jeg for å ta på jakken igjen. Og kikket litt på været. Det var mørke skyer i vest, og det hang regn over Stavanger.

Det kom to karer nedover, og vi vekslet noen ord. Dagens første turgåere utenom meg.

Det må være tillatt å spørre (selv om jeg ikke vet hvem) hvorfor det dårlige været alltid skal komme i det jeg krysser over toppen. Nå hadde jeg ikke kjent vinden hele turen. Det hadde ikke vært en dråpe regn. Helt øverst blåste det opp mot kuling i kastene og det kom regn/sludd. Det var skikkelig surt en stund.
Etter en kjapp pause fortsatte jeg nedover, forsiktig. Her øverst var det is i stien og jeg sikret en del nedover bakkene.

Og, selvsagt, ikke langt nedenfor toppen klaret det opp, og sola kom fram et lite øyeblikk.

Litt regn og vind på toppen var egentlig greit. Det betyr hette på og bøyd nakke for å unngå å få sludd i fjeset. Men det ble nesten hjertefeil, da orrhøna plutselig flakset opp bare et par meter foran meg.

Jeg har sett orrhøner noen ganger før i dette området, men kan ikke huske å ha skremt fuglen opp på den måten før.
Det er ikke uvanlig at dette skjer i heia, men da med ryper. Her nede i lavlandet var det noe mer uventet.
Det er uansett en opplevelse å få se så pass store fugler.

Det var mye is i stien nedover mot Dalevann. Tinvær og is gir glatte forhold. Jeg håper at det når blir vår og mildt og at forholdene blir mer sommerligere. Men frosten gjør det i hvert fall greit å komme over myrer – om de hadde vært skikkelig frosset.

Myra øverst var av knekkebrød-typen. Jeg gikk igjennom og måtte holde god fart over, for ikke å plumpe nedi med beina. Spurt, etter et par timer på beina, og rett etter en lang bakke, ga høy puls gitt.

Denne dagen var jeg godt fornøyd med bare å komme rundt Li. Selv om det ble en del utenfor stien, og dårlig vær, var det kjekt med en fjelltur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar