lørdag 28. mars 2015

Rundt Dale/Li med vårtegn.

Nesten grønn bjørk.


Hva er de vanligst vårtegnene. For meg er det i hvert fall et skikkelig vårtegn når bjørka får museører.

Forkjølelse er vel også et vårtegn, ikke velkomment, men ikke desto mindre et vårtegn.

Fredagen ble for en stor del tilbrakt i senga. Jeg haddes sår hals, rennende nese og vondt i hode og i kroppen. Det beste er å sove slike ting av seg…

Været fredag var selvsagt bra. Sol og lite vind og god nok temperatur. Dagen skulle ikke vært tilbrakt inne men på tur. Å være inne en glad dag i mars, er triste greier.

Lørdagsmorgen begynte bra - værmessig. Her gjaldt det å ikke kjenne for godt etter i hals og hode.

Det måtte bli tur.

En kjapp titt på værmeldingen ga klar beskjed om at det bare var å komme seg tidlig av gårde. Det ville bli drittvær senere på dagen. Vind, regn og ned mot null.

Normal avgangstid er rundt 10:00 eller 10:30. Jeg klarte å komme meg av gårde til 09:30, og var på Dale rundt 10:00. Og der var det nesten ikke bil.

Jeg regnet med å være litt satt tilbake på grunn av forkjølelsen, og startet forsiktig. Med tørr bakke og lite sorpe, var det likevel enkelt å ta seg fram. Jeg gikk selvsagt og kjente på pulsen, og jeg syntes den kom fort opp når jeg tok i. Det kan selvsagt være at det bare var fordi jeg gikk å tenkte på å ikke presse for hardt, at blodpumpa syntes å ta litt av. Uansett gikk det likevel greit å komme seg opp bakkene.

Nede i Dalevika luktet det bål ,og jeg kunne se røyken fra en grue ute ved stranden. Noen hadde nok gått fra bålet uten at de hadde slukket det skikkelig.

Ett stykke borte langs sjøen ble jeg tatt igjen av en kar som var ute på en runde i terrenget. Hen mente at det er bedre å springe ute i terrenget enn å ligge langflat etter en vei.

En av grunnene for å ta turen rundt Li, var for å sjekke ståa på bjørka. Her står bjørka godt beskyttet for både nordavind og sønnavind. I tillegg får plantene ekstra lys og varme som refleks fra sjøen.

Her er det som regel mulig å finne grønne bjørker svært tidlig. Det er spesielt et par plasser bjørka er tidlig, og i denne gangen hadde et par av bjørkene fått grønne museører.

Det var et oppløftende syn. For min del blir det opp i vinterlandet søndag - for hele påsken.

Det er jo kjekt å være på Blåfjellenden, men det er også en fin tid i lavlandet akkurat når våren står for døren.

En annen grunn for turen rundt Ll/Dale var også for å sjekke hva som hadde skjedd ute i Bymarka. Her har “noen” herjet med skogen for å forberede maste. Midt i mitt turterreng…

Det var gjort en jobb for å rydde opp. Stammene var saget opp og lagt i hauger og det var igjen mulig å komme fram langs den merkede stien. Det så - så langt - forholdsvis bra ut, men jeg ønsker selvsagt ikke master her. Men hva kan vi små mennesker gjøre?

På toppen var det heller ikke en kjeft. Jeg traff først mennesket ett stykke nedenfor toppen.

Jeg gikk i mot sør, og kunne se det trakk over, Himmelen ble stålgrå, og det ville komme nedbør. Spørsmålet var bare hvor lenge det ville være opphold.

For min del holdt det god - ikke en dråpe.

 

 

 

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar