Tur og dugnad.

Brannalarmen må ordnes.

Med langtur (6 timer-tur) på tirsdag var jeg klar for ny tur onsdag. Slikt er mulig for oss pensjonister, så lenge helsa holder. Med dobbelt så mange turer i uka, kan det nok ta på etter hvert…

Det får så være - tur er kjekt og i tillegg stenger snart heia. Vinteren kommer nærmere.

Denne gangen hadde jeg i tillegg viktig ærend. Brannalarmen på Blåfjellenden var i ustand, og Egil hadde sagt seg villig - nok en gang - til å se på saken.

Grunn til å ta ut alt på onsdagen, var at YR vartet opp med godvær i heia. Nå viste det seg ikke å stemme helt, men det ble helt greie forhold.

Vi tok ut rundt 11. Da ville vi være på hytta en stund før 3, og det ville fortatt være dagslys noen timer. Det er greiest å fikse anlegget i dagslys.

Det ville antakelig ikke være andre på tur enn oss, det er jo pensjonister utenom oss som går i heia, men ikke veldig mange…

Vi så en jeger på vår vei innover, eller var det smått med liv. Litt oppe i bakken var det snø/hagel i søkkene og mer i nordhellingene enn mot sør. Det var tinvær, men ikke mange gradene over null. Steiner og berg var tørre. Det ble enkelt å gå innover.

Og vi hadde vinden i ryggen. Nettopp vinden var litt overraskende. Yr hadde så vidt nevnt vind da vi sjekket værmeldingen tidligere. Onsdagsmorgen var det kuling - opp mot sterk kuling - på menyen.

Den vinden vi hadde i ryggen var ikke på langt nær av kulings styrke. Sterk bris muligens.

Og en slik vind lager ikke kvalm for to erfarne fjellfolk. Og de erfarne fjellfolkene fikk erfare sterkere vind utover kvelden og natten. Det blåste så hytta ristet. Det er vanskelig å bedømme vindstyrke innen fra hytta, men jeg er rimelig sikker på at vinden var oppe i sterk kuling.

Det løyet litt til vi skulle gå, morgenen etter.

Det tok ikke lang tid for Egil å få skikk på det elektriske anlegget og å få på plass brannalarmen igjen. Det er kjekt å vite at slike ting fungerer.

Som vanlig tok det tid å få varmen i hytta. Antakelig på grunn av den sterke vinden ville temperaturen ikke stor over 20 grader, selv om vi bålfyrte. Ute var det 2 grader.

Og på morgenen var det is og myrene var harde - men termometeret viste fortsatt 2 grader.

Så pass kaldt i kombinasjon med sterk vind gir en virkelig temperatur på langt under 0.

Vi var begge kledd for vinter. Det var fortsatt tørt, og selv om det var is enkelte plasser i stien, var det greit å gå. Vinden gjorde det litt tungt akkurat over kantene, men det helsikes bråket rundt ørene var egentlig verst.

Uansett tok vi oss greit ned til Hunnedale, og klokka viste at vi hadde gjort unna turen på grei tid.

Med tidlig start fra