onsdag 4. januar 2017

Pensjonist-tur på en onsdag



Sol og fint vær.

Pensjonister har god tid – til å gjøre hva de vil. Det blir tid til overs. Slik er det i hvert fall for meg på onsdagene. Da har jeg ikke alltid gode planer for dagen, selv om det etter hvert er blitt til at jeg må ut en tur. For å gå, minst godt og vel en time.
Denne onsdagen var det sol. Jeg lurte på hvor kaldt det var. Vinden var merkbart svakere enn kvelden før. Det blåste likevel så pass at jeg mente det var behov for vinterhabitt. Lang under og både skjorte og ull bluse. Gore-Tex dress – selvfølgelig…

Det fine været lokket, men selv om jeg egentlig hadde god tid, så burde jeg helst ta en kort tur. Hekkans achillesen trøbler igjen.

Jeg har gått rundt Gruda og opp om Grudavarden noen ganger – uten å ha skrevet en rapport fra turen. Denne gangen var været så bra at jeg syntes turen fortjente å nevnes, i godt selskap.
Nede på flate Jæren er markene grønne og det er mer høst enn vinter – i forhold til andre plasser i landet. Men ikke langt unna ligger heia med hvitt på toppene. Godt synlig fra Grudavarden.

Det er ikke ofte sikten er så god som denne dagen. Det var mulig å se toppene innover ganske klart. Litt spesielt er det jo å se Bynuten, Vådlandsnutne og Fidjanutene fra «sjøsiden». Det er jo vanlig å se mot sjøen fra disse plassene.
Litt lengre opp og over på andre siden kommer Synesvarden og vindmøllene på høgjæren til syne.  

Alle plassene er topper og steder jeg ofte besøker høst og vinter, og litt på våren....

Sommeren tilbringes så ofte som mulig i heia, mye lengre inne.
Turen burde nok a gått opp mot en av de snødekte toppene, men ikke på glattå – alene.

I det fine været var det kjekt å kunne sjekke forholdene innover, og drømme om turer til våren.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar