Champanjestien til "Våres Plass"

Opp og ned, men en spennende tur.

Det er ikke bare norske på tur på Grand Canaria.  Denne gangen traff vi en "utenlandsk" mann, men for sikkerhets skyld så snakket han norsk... For å gå tur her må  det være enklere å snakke norsk - for "utlendingene". Alle andre er jo norske....

Vi kom sent i gang med dagens tur. Værmeldingen mente vi skulle bli velsignet med sol og sommer på formiddagen, og at vi bare fikk sommer på ettermiddagen. Da passet det godt med noen timer på solsenga før turen.

Det har vært smått med dagsedler og program. Denne dagen hadde programkomiteen tatt seg sammen og avholdt et kjapt møte og komiteens eneste medlem Edvin, hadde enstemmig vedtatt at vi skulle gå Champanjestien til "Våres plass".  Ingen av oss hadde gått denne turen før. Vi har sett deler av stien, og hadde en oppfatning av hvor vi skulle gå. Hva vi ikke var klar over, var hvor mye opp og ned - og opp, vi skulle. En overraskelse for mange...

Utgangspunktet var selvsagt Norskeplassen. Fra hotellet og rett opp når vi greit Norskeplassen på noe under tre kvarter. En liten pause, og så opp til stidelet mot Champanjestien. Et gammelt skilt viste vei.

En kjapp bakke opp, og så overraskelsen. Vi måtte ned en både lang og bratt bakke til Champanjedalen, for bare å ta fatt på en enda lengre bratt bakke opp. Før vi kunne spasere utover mot "Våres plass".

Anstrengelsene både opp og ned bakkene ga så avgjort valuta for pengene. Champanjedalen var noe ganske annet en det mer ørkenpregete landskapet opp på slettene ved Norskeplassen og innover. Her var det blomster, busker og kaktus, samt en og annen malerisk pinje. En bakke her og der er også greit. Det blir jo litt ensformig å gå den samme veien hele tiden.
Nå er ikke alle i vår gjeng like "glad" i bakker. Det skal ikke mye til for å komme på gli i grusen, og det er bratt og langt ned....

Heldigvis gikk det helt greit med alle - selvsagt.

Sigbjørn hadde gått til anskaffelse av "champanje" spansk så danne... Det var meningen å feire dagen - og en ny tur ute på "Våres Plass". Det viste seg at Champanjen burde vi ha spettet nede i dalen. Det hadde det passet best.

Nå gjorde det ikke mye forskjell, det ble likevel en feiring - på "Våres Plass".
Hjemturen gikk på kjente stier, og på kjente veier. Grus og støv. Ikke fult så kjekt, men raskere. Med en klunk Champanje innabords og flate  veien, var det ingen grunn til sure miner. Nedover mot Norskeplassen gikk kjapt og med godt humør.

Som vanlig hadde Kjell kontroll på tidsforbruk og avstand. Vi gikk til sammen 13 kilometer på 3 timer - effektiv gåing.

Champanjestien er antakelig litt kjappere en den vanlige veien, men med mye mer opp og ned. Og den er noe bratt inne i mellom - ikke problematisk bratt, men...

Fra Norskeplassen gikk vi mot sola og solnedgangen tilbake til hotellet. en grei avslutning på en fn tur.