lørdag 18. februar 2017

Rundt Li - den normale vinterturen.

En grei tur i februar.

Jeg er god til å bekymre meg.  Spesielt om været. Det ble en god del bruk av YR både fredagskveld og lørdags morgen. Det hjalp lite å sjekke nettet. Det ble fortsatt meldt om regn utover dagen på lørdagen. Regn og varmegrader. Det første ikke ønsket, men det siste varmt tatt i mot...

Lørdagsmorgen var det kun 3 grader , og det var overskyet, men så langt ikke nedbør.  Det fikk bli en tur rundt Li. Det tar 2-3 timer, og i regn blir det omtrent passe.
Som treningstur på vinteren passer en tur rundt Lifjellet godt. Det blir egentlig ikke så mange kilometer, eller høydemeter - for den saks skyld, men det gjemmer seg mye mellom koter og meter på turen. den er langt fra en enkel tur på noe over en mil. Det er vanskelig å få til mer en ca 4 kilometer i timen, selv i "full" fart. Det hindrer selvsagt ikke noen ungdommer å løpe runden på halve tiden....
Som sagt - en grei treiningstur på vinteren.

Innover mot Dale, var det ikke mye vinter, og heller ikke antydning til nedbør. På Dale var det tørt. Ville nedbøren holde seg vekk til jeg hadde kommet skikkelig i gang?

Det ble bedre enn ventet. Jakken måtte av, og jeg gikk i bare skjortearmene. en kjekk ting på vinteren.
Jeg håpet selvsagt å komme på nordsiden før det kom regn... Det holdt til jeg kom over skogen i lia mot toppen. Selvsagt fikk jeg været rett i fjeset på toppen. Litt sludd og vind - ørlite utrivelig. Ikke lenge etter, bare et stykke ned i bakken mor Øksendal, ble det igjen riktig levelig.

Jeg møtte et par i bakken ned mot Bymarka. De  spurte om den korte veien nedover, og jeg nevnte hvor de burde se etter stien. Jeg håper de fant fram. På toppen var det folk. Det så ut som de fleste hadde kommet opp veien, og at de skulle tilbake samme vei. Nedover var det også bare noen få mennesker. Alt i alt en litt "ensom" tur - helt i orden for min del.

Det gjelder sikkert bare meg, men jeg får ofte været i fjeste på toppen. Denne gangen var det så bra forhold store deler av turen, så totalt var det helt greit.
Nede i bakken mot Bymarka, er det fortsatt rester av oppmålingen for "monstermaster". Skikkelig greit at det ikke ble noeav disse. Jeg så ikke fram til å få deler av vinterturen ødelagt av master og ledninger.  At det fortsatt står rødmalte stikker igjen og at "fremskrittet" har lagt en del trær flatt,  får heller være greit.
Det  var ikke mye is igjen langs sjøen, det var litt i henget øverst i bakken opp mot toppen. Myrene var frosset og det var is på småvannene. I den "Fordømte bakken var det som vanlig is, mens stien ned mot Dalevann var dekket av is. Her var det nødvendig å ta en god runde rundt.

En kjekk tur, i mye bedre vær enn forventet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar