tirsdag 7. februar 2017

Venguera - fortsatt en hyggelig opplevelse.

Endelig var det tid for tur og opplevelser.

Det ble ekstra kjekk tur denne tirsdagen. Været var selvsagt bra. Forholdene eller perfekte. Tørt, sol, blå himmel og ikke minst hyggelig selskap. og en skikkelig fin tur.

For meg er turen mellom Mogan og Veneguera den fineste jeg går her på Grand Canaria. Den har det meste. Oppoverbakker, sol og varme - helst vel varmt, opplevelser, skikkelig fint landskap med grønne planter og fargerike blomster. Med en hyggelig lunch halvveis....
Vi ble fler og fler på turen. I tillegg til den faste gjengen Sigbjørn, Annelise, Kjell, Ingrid, Edvin og Anne Margrete pluss bestyrerinnen og jeg, ble også Olav og fruen med. Min yngste bror ankom også Grand Canari denne uken. Vi møttes tilfeldig på mandagen, og avtalte at de også kunne melde seg på turen tirsdag.

Vi var et helt følge - 12 stykk - som satte oss på bussen i Puerto Rico for å dra til Puerto de Mogan. Vi nådde bussen videre til Mogan med et nødskrik.
Sol og sommer? I det vi gikk av bussen på Mogan - i skyggen, var det ikke direkte sommertemperatur. Ikke stort mer enn 10 grader. Men bare et lite stykke oppe i bakken - i sola, ble det adskillig varmere. Og opp mot toppen ble det hett...

Vi var så pass mange at det var litt forskjell på formen. Noen holdt god fart.  Jeg halset bak de første, mens andre brukte noe mer tid opp bakken. Passet er 424 moh, så det er noen høydemeter oppover.  Fra toppen er det god utsikt over både Mogan og Veneguera. Det er litt spesielt å kunne se både start og endepunkt på en tur fra samme sted.
I forhold til området rundt Norskeplassen, er terrenget her oppe mye mer grønt og med flere planter og busker - og palmer. Det er ganske tett med gras og busker, og det dukker opp gamle kjente planter som lavendel.

Nede mot Venguera blir det nesten oaseaktig. Palmer og planter står tett.  På veien nedover mot landsbyen hører vi bikjer som bjeffer og haner som galer, det lukter høy og det er mulig å kjenne at det fyres med ved. Kjente og koselige lyder og lukter.

Det er kun en ting som kan minne oss på årstiden - kalenderen. ellers er det sommer. Både lyktene og lydene er minner om sommerferier på landet.
godt selskap gjør en kjekk tur enda hyggeligere. Denne dagen var vi så mange at det var lett å finne en og snakke med. Det var bare greit å friske opp gamle minner fra forrige tur samme sted med noen, eller vise andre, på sin første tur i løypa, noen av severdighetene.

En av de tingene som det greit å få med seg, er en lang og fredelig lunch. Ute på plazaen i Venguera. Sammen med andre på tur og lokale som også skulle ha sin lunch. Det å sitte fredelig og rolig med god mat, godt selskap, i sol og sommertemperatur, kan det ikke bli for mye av.
Det kom stadig fler som ville ha lunch. Det er tydelig at denne turen er blitt mer kjent i løpet av det siste året. Og det fortjener turen, som er en virkelig perle. Vi, som hadde ankommet før kokken,  måtte vente på maten før vi overlot bordene til nye gjester og tok fatt på turen tilbake - samme vei som vi kom. Bakken opp er selvsagt både lang og noe bratt, men den er lagt lik at det egentlig er helt greit å gå.

Stien er en gammel ferdselsvei og det viss delvis ved at den er fint steinsatt. Slitasjen viser dessverre også på steinsettingen, som er vekk deler av turen.
Dette er ingen lang og tung tur. Avstanden i luftlinje mellom Venguera og Mogan er ikke mange kilometrene. Høyden og alle svingene oppover gjør den lengre og tyngre enn den tilsynelatede kan være.

Dette er en tur som får min anbefaling. Bedre tur enn dette må det være vanskelig å finne.
Tilsasmmen 300 høydemeter - omtrent 10 kilometer og vi brukte nesten 1,5 time hver vei - og 1,5 timer på lunchen...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar