torsdag 8. juni 2017

Bynuten og broderen.

Alt går ikke alltid som planlagt.

Broderen har litt respekt for turen til Bynuten. Det er en god treningstur, med mye stigning, og etter hvert tar turen tid...

Vi var likevel enige om at vi burde forsøke på en tur. Værmeldingen for mandag 2. pinsedag var god. Det ble meldt om delvis sol og ikke regn. God værmelding for en tur i høyden. Bynuten er det høyeste punktet i Sandnes med 671 moh.

Starten var helt grei, men ikke langt oppe i bakken ble det klart at vi nok hadde tatt i litt for mye til å begynne med. Broderen mangler trening med langturer og ble litt skeptisk med tanke på at vi jo også måtte tilbake...
Vi kom oss greit opp til Svartedalen, men her fikk broderen migrene. Og denne sykdommen er noe av grunne til at broderen ikke helt kommer på plass når det gjelder formen. Han mener, og det har etter hvert vist seg, at for høy puls gir migreneanfall.

Og denne gangen hadde vi startet litt for hardt.

For egen del var det ingen ting som hindret meg å ta til topps. Det var selvsagt et litt annet vær oppe på toppen enn nede i dalen. Det ble bare en kort stopp før jeg tok fatt på turen ned til broderen som satt og ventet.
Det ble en grei tur nedover. Og tempoet ble omtrent som normalt. Litt senere i de bratteste kneikene hvor broderen tok det med ro.

Vi var så avgjort ikke alene denne dagen. Det var alt svært mange biler på parkeringsplassen da vi kom. Mange hadde nok lest Aftenbladet og ville mot Selvigstakken. En god del, svært mange etter hvert, går også rundturen om Selvikstakken. Det er ikke mange som går opp og ned samme vei - som vi har gjort i mange år.
Det kom folk i mot stort sett hele tiden. Det var jo så  avgjort et greit turvær, og mange benyttet anledningen. Selv da vi kom nedover Lyseveien på vei mot bilen, kom det  folk i mot.
Nå er det jo lyst omtrent hele døgnet, så de som starter sent kommer bare sent ned. Mørket kommer ikke som en overraskelse. Noe det ofte gjør for mange, sent på høsten.
Da vi kunne se ned på veien og parkeringsplassen, var det lett å skjønne hvor alle folkene kom fra. Det var stort sett biler over alt. Parkeringsplassene var fulle, og det sto biler langs veien langt nedover bakken.

Til sammen var det  antakelig omtrent nitti biler. Og det tror jeg er det meste jeg noen gang har sett her.

Det kom fortsatt folk da vi kjørte.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar