lørdag 3. juni 2017

Alene i heia.

Blåfjellenden fredag til lørdag.

I begynelsen av juni er det en ting som opptar oss gamle heietravere. Snøsmeltingen. Hvor mye snø er det igjen i heia, og hvor langt har snøsmelingen kommet.

Denne ukes tur til Blåfjellenden, ga i hvert fall svar på snøspørsmålet for Frafjordheia.
Det har smeltet mye, og under 800 moh, er det så godt som sommerforhold. I forhold til tidligere år er det like mye snø nå, som midten av juli - i 2015.

Om ikke snømengden er nok å tenke på, så kan jeg for egen del alltid bekymre meg for været. Jeg pleier å si at om det ikke nettopp har regnet, så kommer det til å regne ganske snart...
Fredag var det meldt regn. På turen innover fikk jeg noe regn i hodet, men for det meste var det bare snakk om yr. Buksa var omtrent tørr forran hele turen.  (Jeg hadde vinden bak fra...)

Det ble helst en mye bedre tur innovver i heia enn hva jeg hadde ventet. Nå har jeg gått i regn fra Hunnedalen til Blåfjellenden noen ganger, men jeg ser aldri fram til en slik tur.  Denne gangen var det greit å komme seg inn.

Værmeldingen for lørdagen var heller ikke helt god. Det ble meldt om regn, men midt på dagen ville det være en periode uten nedbør.  Hva om YR for en gangs skyld fikk rett? Jeg skal ikke si at tanken på været holdt meg våken, og selv om det faktisk var tørt på plattingen på morgenen, så tok jeg det med ro. Kom det regn, så fikk jeg ta det som kom...

Regnet kom ikke.
Det ble en skikkelig fin tur over heia. Selv om det blåste litt over kantene, så var det like vel en tur i skjorta. Og etter en stund måtte lua av. Det ble godt og varmt i bakkene.

En slik tur hadde jeg ikke ventet. Og jeg gikk og småsang over flyene. Det var virkelig kjekt å være i heia igjen, med sommerforhold. Nå var det ikke mange andre denne dagen. Jeg møtte en kar som hadde kjørt ganske langt for å gå til Blåfjellenden.  Jeg er ikke sikker på om han helt var klar over at det faktisk var knallbra forhold, til å være så tidlig i sesongen.

Selv med dårlig vær, trodde jeg jo at det ville komme andre enn meg innover, men ikke et menneske dukket opp. Jeg var ganske alene på hytta natt til lørdag. Nå gjør ikke det så mye. Jeg har vært alene på hytta noen ganger, og synes egentlig at det er helt greit.
Nå har vi jo fortsatt FM i vårt område, og for en av de siste gangene kunne jeg sitte å høre på P1 mens jeg løste sodukoen i VG.

Polly og Pepsi Max er fast følge...

Det vil bli litt mer ensomt på hytta når FMnettet slukkes. Ingen underholdning, bare det jeg gjør selv. Og selvsagt ingen værmelding. Det vil bli et savn i påsken. Været kan skifte ganske fort på vinteren, og det har vært greit å kunne følge med.

Den fine turen tilbake  til Hunnedalen denne gangen, gjør at jeg virkelig ser fram til sommeren og flere turer innover i heia.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar