mandag 31. juli 2017

En hyggelig tur til Blåfjellenden på tross av regn og vind.

Hyggelige voksne og kjekke unger på Blåfjellenden.

Selvsagt ble det en tur til Blåfjellenden fredag til lørdag. Det passet på mange måter ganske bra med en tur, og siden dette etterhvert er blitt det vanlige, så også denne helga.

Det er ikke like enkelt å komme med en god forklaring på hvorfor jeg tar opp til Blåfjellenden fredag til lørdag. Tidlig i sesongen blir Men jeg ofte alene på hytta, og synes det er helt greit. I juli burde det være folk, og å treffe nye mennesker er kjekt.

Turen mot Blåfjellenden begynte ikke spesielt bra. Det regnet skikkelig på veien oppover.
På parkeringsplassen var det ikke tørt, men heller ikke regn i lufta. Oppover bakken ble det tørrere i bakken og ikke noe regn i det hele tatt. Det var ikke bra forhold. Det blåste litt, temperaturen var rundt 10-12 grader, og overskyet. Men vinden kom bakfra og bakken var tørrer enn vanlig - helt bra.
Jeg fikk en grei tur innover. Selv om det så ut til å bli regn omtrent fra start, varte det og rakk før jeg måtte ta på jakken. Jeg kom godt over halvveis uten jakke - uten regn. Nedover mot hytta ble det vått.
Jeg møtte en hel gjeng som kom fra hytta. De kunne fortelle at det hadde gått folk innover. Rett etter Fossebekken satt det to jenter som ville inn. Nesten helt nede ved hytta gikk jeg forbi 2 voksne og fire unger.

Denne gangen var det kjekt med andre på hytta. Ungene som kom - to jenter i 7-8 års alderen og to gutter på 12-13, laget liv og røre. Som vanlig var ungene helt utkjørte da nådde døra, men etter 5 minutter var de i fullt firsprang opp og ned trapper.
Vi voksne fikk en hyggelig kveld med mye prat og historier.

Det er slike hyggelige kvelder som nok gjør at jeg tar inn til hytta. Det er kjekkere å sitte på Blåfjellenden og snakke med ukjente folk - bli nærmere kjent med de - enn å sitte klistret til skjermen hjemme.

Lørdagsmorgen regnet det.

Det ble opphold, men det hang tunge mørke skyer i sør.
Det ble til at jeg gikk med jakken på oppover bakken fra start. Og da blir jeg like våt - av svette, som om det hadde regnet.  Dagen før hadde jeg medvind. Vinden hadde ikke snudd, slik at tilbake fikk jeg det i fleisen. Nå var ikke vinden så sterk at det gjorde noe, men det er surt med regn og vind i mot.

Jeg traff ingen på vei mot hytta på lørdagsmorgenen i regnværet. Muligens ikke så rart midt i fellesferien.

Så da blir spørsmålet er det for langt og tungt å gå vel et par timer innover i heia for å møte andre folk til hyggelig samvær?

Jeg synes ikke det. Det gir ganske mye å være på hytta, både alene eller sammen med hyggelige folk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar