torsdag 20. juli 2017

Madland rundt på en onsdag.

Det går greit i godt selskap.

Onsdag er etter hvert blitt en vanlig turdag. Det blir som oftest bare en kort tur på halvannen time eller der omkring, men denne onsdagen ble det en skikkelig fjelltur. Årsak: været. Sol og sommer, blå himmel og sommertemperatur.

Med skikkelig kortbuksevær, hadde jeg planer om en langtur. Tirsdag er pensjonist-treff dag.  De av den gamle gjengen som kan stille møtes klokka 12 for drøs og kaffe. På vei mot denne begivenheten, gjorde broderen det klart at han måtte på hytta for å ordne noen støtter til den nye terrassen.  Det ville altså ikke bli noen tur med broderen denne onsdagen, noe som har vært vanlig den siste tiden.
Da vi skulle ta fatt på hjemturen, spurte min venn Bernt om vi skulle ta en tur til Vådlandsnuten denne onsdagen. Midt i blinken for eget vedkommende, og jeg så for meg muligheten for en rundtur i Madland. I stede for en "kort" tur opp og ned....

Jeg var langt fra sikker på om Bernt ville synes det var et godt forslag. Han har hatt noen små problemer med helsa den siste tiden, noe med noen tette årer, og slike ting kan dempe interessen for lange fjellturer.

Vi nevnte ikke noe om hvor lang tur det kunne bli, men ble enige om å møtes på onsdagen for å dra opp til Madland.
Madland i godt vær er en ønskeplass for oss som liker fjellturer. Her er det muligheter for flere skikkelig fine rundturer og selvsagt den enkle opp til toppen og ned.

En liten hake ved det hele var at alt regnet den siste tiden så langt fra hadde tørket opp. Det var vått og sorpet. Vi startet likevel fra parkeringsplassen med kurs for Fisketjønnene og Høylandskartet.
Vel oppe den første tunge bakken, nevnte Bernt - nokså forsiktig - at han så for seg en tur ned Hiadalen.. En "omvei" på noen timer. Og en ganske drøy bakke opp fra Madlandvannet og til bilen. Han ville helst komme til topps før noen avgjørelse, men mulighetene for langtur var altså tilstede.
Onsdagstur i Madlandsheien, selv i godt vær, burde være ganske ensomt. Vi møtte folk som kom i mot og oppe på toppen satt det en kar med kikkert. Lengre nede i bakken mot Rolighetsdalen kom det en jente mot toppen i svært så god fart. Vi tok en rolig pause, og diskuterte hvor turen burde gå.
Vi ble fort enige om å ta mot Rolighetsdalen, videre mot Hanklatjønnå og Maribakken.

Rett nede i bakken kom det en kar opp bakken vi skulle ned. I tillegg kom det tre jenter (damer). Vi kom i prat og det viste seg at i hvert fall en av damene kjente meg fra Blåfjellenden.
Mannen var ikke dårligere, han hadde også vært på hytta samtidig med meg.
Vi fortsatte mot Rolighetsvannet. Vi hadde ikke gått lenge før på ny møtte jentene. Far og to døtre. Og døtrene var ikke gamle. Kjekke jenter og med godt humør. De skulle gå samme rundtur som oss - på små bein. Godt gjort.

Det ble varmt i bakkene med sola i ryggen. Over kantene kom det en liten bris. Det var en av disse dagene der vinden virkelig var velkommen.
Det tar tid å komme rundt. Med pauser og prat, tok det oss omtrent fire og en halv time. Totalt viste GPS`en til Bernt at vi hadde gått nesten 13 kilometer. On god fjelltur på en onsdag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar