Sele - Hellestø, søndagsturen for mange.

Langs sjøkanten med sand og strand.

Søndagstur med Bestyrerinnen har blitt det vanlige – ikke akkurat en vane, men vanlig. Denne søndagen ville også broderen med på tur.

Siden både Bestyrerinnen og broderen gjerne tar turer på omtrent to timer, ville det passe greit å gå fra Sele til Hellestø. En tur vi har gått noen ganger i det siste.

Denne turen er ganske ny. Jeg gikk den for første gang i fjor. Vi har alltid møtt en del folk på denne turen. Det er tydelig en tur som er svært populær. Stien er mange plasser rene landeveien – utenom der det er landevei.

Det er parkeringsplass på både Hellestø siden og ved Sele havn. Og det har alltid vært biler ved Sele de gangene jeg har vært der. Denne dagen var det ganske få biler ved Sele. Det var mange folk ellers. Fullt av folk. Folk alle veier....

For egen del liker jeg meg best litt bortgjemt. Det er ikke helt min stil å gå i kø, selv om jeg ofte møter folk både på Høgjæren og andre plasser. Som oftest blir det ikke så alt for mange, og jeg (i hvert fall) hilser på de fleste når vi passerer.

På denne turen fra Sele til Hellestø og tilbake, var det mange grunne til at vi ikke hilste på alle. Langt fra alle, helt bare noen får. Og det var kjentfolk.

For det første var det så pass mange som passerte oss at det ikke føltes naturlig å hilse – nesten hele veien. For det andre er stien og stranden så pass bred at mange gikk ganske langt fra oss.

Kjentfolk må vi likevel hilse på, og denne dagen traff vi folk som vi ofte er på tur sammen med. Det er kjekt å treffe kjente. Vi fikk en liten stopp og prat før vi gikk videre mot Hellestø, mens de andre fortsatte mot Sele. Vi hadde så vidt begynt på turen og de var snart ferdig.

Nå er dette ingen lang tur. Med et skikkelig tempo og ved ikke å gå helt til endes av Hellestøstranden, kan turen frem og tilbake gjøres unna på en time – mener Sigbjørn. Jeg har aldri gått så fort, men det kan skyldes at jeg ikke har gått turen med kne eller Akilles i orden.

Turen er også flat – paddeflat. Det er ikke en skikkelig bakke. Noen steg opp og ned i sanden er det eneste.

Men utsikten er bra. Her er det storhavet rett ut og lite mellom strand og synsrand. Det eneste som følger hele turen, er Feistein fyr ute i sjøen. Fyret er lett synlig fra fjellene inne i landet. Det er noen dager mulig å se fyret ute i sjøen fra Vådlandsnuten.

Været var bra. Veien sanden og stranden var flat. I bra selskap, blir det grunnlag for en flott tur. Vi fikk en søndagstur litt utenom det vanlig med alle folkene rundt, men en fin tur for det.

Jeg burde egentlig klage på lengden. En søndagstur bør være over to timer. Det kjentes likevel ganske gått i akilleshælen det siste stykket mot bilene,så en kort tur var muligens riktig.