21 januar 2019

Tur med nordsjøen som nærmeste nabo.


Mer vinter og mer strand.
Søndagens tur måtte bli en ny strandtur. Vinteren har ikke helt sluppet taket, selv om det er 2-3 varmegrader ute.

Jeg snakket med broderen på lørdag, og han mente at både han og Bjørg ville på søndagstur. Nå sliter Bjørg med gamle skader og litt sykdom, med hun på laget bør søndagsturen ikke bli for lang.

Med både være og forhold og begrensinger i lengde, så er det få muligheter annet enn en ny strandtur. For et år siden gikk jeg for første gang fra Bore til Reve. Omtrent 4-5 kilometer langs sjøkanten en god del på sandstrand og resten på sti. Litt av denne turen går i rullestein.
Det store spørsmålet blir om vi skal gå fra nord til sør og tilbake eller stikk motsatt...

Vi valgte å starte fra Bore.

Jeg måtte slå opp hva Bore betyr – kant, bord, mente eksperten, og det kan jeg ikke være uenig i. Bore ligger på en kant opp av sjøen, og mye av stien går under denne kanten og litt inn av sjøen.
Borestranden er laang. Fra parkeringsplassen går stien ut på selve stranden, og da er det sandstrand både nordover og sørover. Vi skulle sørover mot Fuglingane og videre mot Reve.

Det er slutt på sanden ved Fuglingane, det blir rullestein og grus. Stien går for det meste litt innen for selve stranden, på gammel ferdselsvei. Her er det fortsatt rester av den gamle tid. Det står spill for å trekke opp båter og det er tydelige «sjøveier» - vei fra garden og ned til sjøen – flere plasser.
Slike «rester» av gammel levemåte blir ofte bare pløyd ned. Det er jo bare noe gammelt rusk...

For egen del synes jeg slike ting gjør det verdt å gå turen. De gamle veiene, båthus, båtstøer og tarelaer bør tas vare på. De viser hvor viktig havet var for befolkningen på Jæren i gamle dager. For oss som nå bor her betyr strand sol og sommer, og i hvert fall ikke matauk.

Det lå en del snø og is i stien da vi nærmet oss Reve havn. Vi hadde gått fort sørover, og det ble ingen pause før vi snudde og tok fatt på turen nordover.
På tilbakeveien fikk vi trekken bakfra. Det ble adskillig mer behagelig, nesten varmt. Halve turen gikk uten at vi så et eneste menneske. Tilbake på Boresanden var vi ikke alene. Det var en masse folk, selv om det egentlig var langt i mellom de.

Det hadde vært en helt grei søndagstur. Både Bjørg og Bestyrerinnen syntes turen hadde gått greit- For egen del er det også helt i orden å gå steder jeg ikke så ofte har tråkket. Det blir mye de samme turene, spesielt på vinteren når det er is og snø inne i landet.
Stranden er god å ty til om vinteren.

Vi gikk i ca to timer, og ca 9 kilometer. Selvsagt var det helt flatt, men eller en skikkelig fin tur.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar