To kjappe turer med Bestyrerinnen.

Sele - Hellestø og rundt Gruda.

Etter som årene går blir det mindre «lange og tunge» turer. Det er ikke like kjekt å ta ut på en 6-7 timers tur – spesielt i dårlig vær. Og dårlig vær er ikke ukjent på mine kanter.

Nå har jo det å bli pensjonist, noen fordeler. Det er mulig å ta på tur når været er bra, og heller ta en hviledag om det blåser stikker og strå og regner så det smeller i bakken.

Det er nettopp hva jeg gjør. Noe som også har endret seg den siste tiden, er at Bestyrerinnen kan være med. Hun er enda mindre interessert i lange og tunge turer enn meg. Derfor blir det ofte kjappe og greie turer når hun er med.

Så slår pandemien til. Det har i enda større grad endret turmønsteret. Bestyrerinnen og jeg sitte, som mange andre, mye hjemme. Det er sjeldent vi ser eller snakker med andre. Familie og barnebarn holder seg vekk. Vi er i risikogruppen.

Vi har behov for frisk luft og å se litt andre ting enn veggene hjemme. Det har blitt en tur til dagen., og da helst nær hjemmet. Det vil si en strandtur eller en rundtur til Gruda. Begge turene på omtrent 7 kilometer og det tar oss godt over en time.

Disse turene er for korte, og for «vanlige» til egentlig å skrive noe om. Det bør jo være både spektakulært og langt for å virkelig fortjene og bli husket. Nå er mine turer ikke lenger spektakulære eller lange, men det er en annen historie.

I uka som gikk var det likevel to turer som til en viss grad bet seg fast i minnet. Jeg tok i hver fall bilder og de bør jo bli brukt til et eller annet.

Onsdag var det dårlig vær – inne i mellom godt vær, men det blåste ganske godt. Både Bestyrerinnen og jeg kikket ut vinduene av og til. Oftere og oftere ut over ettermiddagen. Det var sol og blå himmel på sørsiden, og det svarte, mørke skyer på nordsiden. Etter ti minutter var det motsatt. Inne i mellom sluddbøyene var det fint vær....

I sekstiden fant vi ut at vi måtte på tur. Det går tross alt ganske kjapt å få på turklær og å gjøre seg klar til vær og vind. Da vi kledde oss var det sol og vind. Vi hadde bestemt oss for en tur langs sjøen.

Sele havn er bare noen minutter unna med bil. Det er greit å parkere der, og det er mer en grei sti nordover mot Hellestø. Vi var ikke alene denne kvelden. Nå hadde vi nettopp snudd klokka så sola sto fortsatt et stykke over horisonten. Vi ville fint greie en tur før mørket kom.

Feistein fyr viste godt ute i havet. Fyret er et godt fotomotiv, og jeg fikk tatt noen bilder. Vi hadde sol og litt skyer i begynnelsen, men det var skyer i nord. Mørke skyer. Vi gikk likevel nordover.

Etter en stund kom det hagel og sludd. Vinden tok seg opp og det ble utrivelig. Vi snudde.

Torsdag var det mye samme været. Bare at nå var det skikkelige snøbøyer inne i mellom perioder med sol. Det måtte bli en tur. Vi satset på den vanlige turen rundt Gruda. Denne dagen var det ennå mer markerte værskiller. Her hang de mørke skyene, og vi kunne se at det var snø under, både i nord og vest. Akkurat der vi gikk var det sol – nesten hele turen rundt.

Vi fikk noen få snøflak nedover hodene vår, og et lite stykke på sluttene, var det litt surt.

To dager med korte ture. Forhåpentligvis gir det grunnlag for noen lange og flotte turer ut over våren og sommeren.