Hellvikbolten i godt selskap.

En flott søndagstur en ny plass for meg.

Det har etter hvert blitt ganske ofte søndagstur sammen med Sigbjørn og Anne Lise. Vi fire har gått en del turer, og mange har vært i et, for meg, ukjent terreng. Det er kjekt å gå nye steder, og vi er heldige som har mulighet til dette.

Denne søndagen, innbød Sigbjørn på tur i nærheten av Hellvik, med Hellvikbolten som den store tingen på denne turen. En mini Kjerragbolt, i følge de som har vært på stedet.

Det har så langt vært en fantastisk juni, med mye sol og høye temperaturer. Selv om det har regnet godt inne i mellom, så er bakken tørr for det meste. Turen vi skulle gå, krever ofte høye sko. Det er en del myr og våte partier. Med mye tørke i det siste, valgte jeg lave sko.

Vi parkerte kjørte til Hellvik, og fortsatte et stykke mot Egersund. Rett før Jokeren på Hellvik, går det en vei inn til venstre. Vi fulgte Mjåsundsveien et stykke innover til en stor parkeringsplass.

Fra parkeringsplassen bar det langs veien videre innover og over en jernbanebru. Her var det skilt som viste vei mot venstre og langs jernbanelinja. Litt overraskende møtte vi en ny vei – grusvei, med en bom. Vi skulle forbi bommen og videre oppover bakken før skilt og sti tok oss ut i terrenget.

Terrenget er litt annerledes enn det jeg er vant med. Typisk for området rundt, er det småkoller med vann og myr inne i mellom. Det ligger steiner på alle hauger. Isen har ikke rensket helt opp. Det kunne se ut som om breene for 8-10.000 år siden «døde» omtrent her.

For å nå bolten, gikk vi, opp og ned over haug og hammer, og tilslutt en skikkelig bratt, men ikke lang bakke opp. Vi møtte ikke noen på veien mot bolten, men ved bolten var det flere partier, og ganske mange folk.

Selve bolten er på langt nær så spektakulær som Kjerragbolten. Det er en stein kilt mellom to sider, med et godt stykke ned til bakken under. Det er mulig å gå ut på bolten, og det er mulig å ta et ganske flott bilde av bolten med folk på toppen.

Fra Krokafjellet og Hellvikbolten gikk vi mot Kongeveien, og fulgte denne videre mot sti tilbake til jernbane brua. Et stykke fra jernbanen stå det skilt til Ole Høyland hålå.. En avstikker på 300 meter opp på en topp.

Det var for så vidt greit å ta avstikkeren, det gjorde at turen ble over 8 kilometer totalt.

Fra parkeringsplassen til der stien tar ut i terrenget var det litt under 1 1/2 kilometer, Stien ut og opp mot Hellvikbolten var også noe under 1 1/2 kilometer, og til Kongeveien var det i underkant av en kilometer.

Vi brukte omtrent 3 timer på hele turen inklusive pauser. Terrenget er ikke vanskelig å gå i, men det er såpass mange våte partier og kneiker både opp og ned, at det tar tid å gå en kilometer. Vi hadde det heller ikke travelt, og stoppet opp og så oss rundt. Det er litt spesielt med knauser og fjell og havet bare et par kilometer borte – for oss fra flate Jæren.

Hele turen rundt hadde vi masser av flekkmarihånd. En flott plante, og her vokste den i mengder. Jeg har funnet denne flere plasser, og den er langt fra sjelden, men jeg har aldri sett så mange på en gang.

Vi fikk sol omtrent hele turen. Det ble noen kjekke timer i godt selskap. Det er greit å komme nye plasser i selskap med godt følge.