En ny vri på "gammel" tur - fra Fjogstad.

Resasteinen, Dalevatn og til Gramstad.

Tidligere i uka hadde Bestyrerinnen og jeg en runde fra Fjogstad til Resasteinen. Der gikk vi litt feil i myra, men fant en sti som antakelig går fra veien mellom Fjogstad og «Skaret» og til Resasteinen.

Den kunne jo på mange måter passe bra å få sjekket ut denne stien for å se om det var mulig å komme mot Resasteinen uten å bli våt på beine, når myra er bløt og ikke tørr som nå.

Siden det var søndag ville også Bestyrerinnen på tur. Da vi tok kontakt med Sigbjørn og Anne Lise, var de også klar for en tur. De hadde heller ikke noe problem med å finne noen nye stier, selv om vi også måtte inn på gamle spor.

Vi ble enige om å møtes på Gramstad, og der tok vi en bli videre enn liten kilometer til Fjogstad og den nye parkeringsplassen. Denne gangen rotet vi oss ikke ut i myra på vei mot Resasteinen, men tok inn den stien jeg hadde sjekket forrige gang. Det ble litt tråkking i myr, stien forsvant noen meter, men vi kom oss greit fram til stien opp mot Resasteinen.

Nå ville det være en for kort søndagstur å bare gå over Skjørestadfjellet tilbake til bilen. Vi måtte oppom, det er noe med noen poeng og Bestyrerinnen, men planen var å ta den T-merkede stien til Dalevatn.

Oppe til toppen gikk greit, og siden vi var på de kanter ble det til at vi også gikk bortom flyvraket. Da var vi jo nesten på andre siden av Skjørestadfjellet, og kunne like så godt ta den nye stien mot Dalevatn.

Stien er jo egentlig ikke ny, antakelig er det «rester» etter en traktorvei laget i forbindelse med skogplantingen. Stien starter «øverst» i bakken nedover mot Skjørestad, og er egentlig en fortsettelse av denne stien.

Det er noen trær og en grøft i veien, men 2. gangen jeg gikk her, var det lettere å finne fram. Vi fortsatte ned til «veien» mot Dalevatn, og holdt, som forrige gang jeg gikk her, til venstre over en liten åpen haug og nedover en traktorvei. Den fulgte vi egentlig helt ned til vannet og den T-merkede stien.

Det ble en skikkelig pause ved demningen. I le for vinden var det mulig å sitte ned, men ellers var det best å holde koken. Bestyrerinnen var skeptisk til bakken opp mot Revholen og Dalsnuten. Sist vi gikk her virket bakken bratt og tung.

Det er en grei tur å ta fra Fjogstad mot Resasteinen og det er god sti – helst traktorvei, fra Skjørestadfjellet og til demningen ved Dalevatn, men dette stykket er ikke merket.

Vi valgte å gå til Dale gjennom skogen og ned bakkene. Etter en lite tur nede i Dale, ble det bakken opp til Revholen. Ved å ta noen små pauser oppover, kom alle opp i god form. Det ble ingen tur oppom Dalsnuten denne dagen. Vi satte kursen mot bilen som sto på Gramstad. 10 kilometer og tre timer var status da vi sto ved bilen.