Med broderen på tre topper fra Gramstad.

Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten.

Broderen og jeg har i mange år – svært mange år – gått minst en eller to turer i uka sammen. Det har ikke alltid vært de lange turene. En stund var det fast onsdagstur, men da bare 7-8 flate kilometer. Treningsturer mente broderen.

Det siste halve året har broderen av forskjellige årsaker ikke kunnet gå tur like ofte som meg, og har derfor heller ikke samme trening med turer på over 2 opp mot 3 timer. Jeg har for egen del gått så pass mye at jeg lurer på om knærne vil holde fremover.

For noen dager siden fikk jeg broderen med på å utvide en «vanlig» onsdagstur til å bli en «skikkelig» tur. Vi startet i Sælandsskogen og gikk rundt Engjavatnet. Den turen blir på omtrent en god mil.

Det var snakk om en ny tur. Denne gangen med utgangspunkt i parkeringsplassen ved Gramstad. Der er det muligheter for mange flott og kjekke turer. Den vanligste for oss er gå opp mot Mattisrudlå og så ta mot Bjørndalsfjellet og så avslutte med Fjogstadnuten. Turen er ikke på mer enn litt over 7 kilometer, men det er noen dryge bakker mot de forskjellige toppen, og vi bruker derfor opp mot to timer.

Vi har vært velsignet med et litt underlig vær den siste tiden. Enten har det vært regn og vind og lav temperatur, eller så har vi hatt solskinn med vind og lav temperatur. Det er fortsatt vind da vi bestemte oss for å ta ut, men mindre sterk enn tidligere, og sola skulle skinne.

Vi avtalte å møtes på parkeringsplassen. Fortsatt tar vi hensyn til Corona. Broderen var klar for en kjapp tur, og startet friskt oppover bakken fra Gramstad.

Vi går en litt «uvanlig» vei mot Mattisrudlå. Opp til Bjørndalsmyra, følger vi den brede sti mot Bjørndalsfjellet, men vi velger å gå innover myra. Det er et tråkk innover på nordsiden av myra, og det går rundt innerst og over til sørsiden.

Der forsvinner nok tråkket for de fleste, men for oss som har gått denne turen noen ganger, så har vi ikke problemer med å finne fram til skaret under Mattisrudlå på stien mot Bjørndalsfjellet.

Det ble en kjapp tur opp mot toppen av Matisrudlå, før vi gikk tilbake og videre mot Bjørndalsfjellet. Selv om det blåste litt over toppene bortover, hadde vi ikke problemer med å komme fram. YR mente det ville blåse ganske bra – i kastene, men det kjente vi ikke noe til.

Det er noen bratte heng opp til Bjørndalsfjellet, men utsikten er vel verdt strevet. Det ble likevel ikke lange oppholdet øverst. Vi tok kjapt nedover mot veien. Ikke kjappere enn karen som kom løpende bakfra. I en fart som jeg aldri har gått i så bratt og steinet bakke. Det går som regel bra.

Nede ved veien ble det til at vi også tok med oss Fjogstadnuten. Uten den hadde det blitt en kort opplevelse. På vei over flyene mot Revholen, nevnte jeg Dalsnuten for broderen, men han var helt klar på at det ikke var noe han ville forsøke seg på denne gangen. Jeg kunne gå, om jeg ville. Vi hadde jo to biler stående på Gramstad.

Vi satte kursen mot bilene begge to. Det hadde vært en kjekk tur og med tørre forhold gikk det greit å komme fram.