Fire nuter fra Gramstad – med en ny vri.

En grei søndagstur.

Etter en rolig tur langs stranden på fredag, sammen med broderen, var jeg klar for en litt lengre tur på lørdag. Nå var det en stund siden jeg hadde tatt den vanlige turen oppom Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet, så det ville passe bra å ta denne runden.

Nå er jeg aldri helt sikker på hvor mange topper det blir. I godt vær og tørre forhold, blir det lett alle fem toppene på turen rundt Gramstad. I dårlig vær og med sorpet og sleipt underlag, blir det – muligens – fire, - eller tre?

I vind og bare litt regn kan jeg lett holde meg hjemme, eller bare ta de to kjappe toppene. Mye regn og sterk vind er greit vær å sitte inne i.

Yr mente det kunne komme litt regn denne dagen, og vindusviskerne gikk på vei innover mot Sandnes. På parkeringsplassen var det tørt.

Siden jeg satset på en rundtur, måtte jeg opp mot Mattisrudlå, men ikke den vanlige veien mot Paradisskaret. Jeg går mot Bjørndalsfjellet – opp veien, og så videre mot Bjørndalsmyra.

Innover Bjørndalsmyra og videre opp til skaret under Mattisrudlå er det lite sti og mye myr. Det er vått. Med gode sko og lange steg, kom jeg meg over myra, og med små steg og ved å ta det med ro, kom jeg meg også opp mot Mattisrudlå.

Det var andre på tur. En gjeng ungdommer var på vei opp siste bakken mot toppen og en enslig kar var på vei ned. Kjentfolk.

Ståle er en ivrig turgjenger, og går en del av de samme turene som meg. Det er ikke så rart at vi treffes sånn av og til. Denne gang skulle vi samme vei, i hvert fall et stykke, og tok følge bortover mot Bjørndalsfjellet.

Selvsagt ble det prat om turer og stier og slikt. Ståle fortalte om den «andre» stien ned fra Bjørndalsfjellet og til veien. Jeg har jo sett at det har kommet folk over en gjerdeklyveren ovenfor den jeg har brukt. Jeg har til og med forsøkt å finne stien nedover mot denne gjerdeklyveren.

Etter å ha besøkt Bjørndalsfjellet, sammen med en hel gjeng andre, tok vi nedover bakkene mot veien. Litt ovenfor Bjørndalsmyra og ganglemmene, gikk det en litt utydelig sti rett fram – mot nord, mens den vanlige stien svinger ned mot myra. Det var stien rett fram vi skulle ta.

Det gikk ganske fort oppover igjen, og denne stien går omtrent over toppen på Bronntjønnfjellet. Litt bratt opp, men nedover på svaberg, og en og annen kneik. Det var helt greit å komme fram, men jeg er litt i tvil om denne stien går kjappere enn den andre. Stigningen opp fra Bjørndalmyra til toppen av Bronntjønnfjellet var ganske drøy.

Det tok likevel ikke lang tid før vi sto på Fjogstadveien, hvor vi skilte lag. Ståle tok mot Gramstad og bilene, mens jeg satte kursen mot Fjogstadnuten. Det ble en grei tur over den lille heia mot Kvitemyr og Dalsnuten. Det kom mørke og svarte skyer innover fra sør. Jeg lurte på om jeg ville få regn på meg om jeg tok opp til toppen av Dalsnuten.

Det ble likevel til at jeg tok med denne toppen også. Det ble liksom ikke nok med bare tre topper. Det var mange både på vei opp og ned, men også på toppen var det fullt av folk. Jeg stoppet for å ta bilder, og gikk nedover omtrent med en gang.

Det kom ikke skikkelig regn da jeg gikk mot bilene, og jeg fikk skiftet til tørre klær, uten å bli våt.å veg gjennom Gandal og videre hjemover kom regnet.

En flott og grei tur, med en ny sti og god selskap som greie innslag. Nå er spørsmålet om Bronntjønfjellet skal tas med som en topp?