Fra Bore til Reve havn.

En kort og grei tur som ble på nesten 10 kilometer.

Det var ikke planen å gå tur denne dagen. Det regnet fra morgenen av og med foten i ulage mente jeg det ville passe å holde meg i ro inne. Nå er det jo ikke alltid jeg følger egne planer. Det hender ting skjer underveis.

Jeg blir sur av å sitte inne og kikke ut på brukbart turvær. Denne dagen var det bare så vidt brukbart vær. Værmeldingen var usikker på hvor mye regn det ville komme og når, og det var mørke skyer som så truende ut.

Nå kom aldri regnet som var meldt ut over dagen. Jeg fortsatte å kikke ut vinduet. Etter noen timer fant jeg ut at det ikke kunne være galt med en kjapp og enkel tur. Det kunne jo ikke gjøre spesielt stort utslag på¨bakfoten.

Nå gjør det ikke direkte vondt i akillesen om jeg går tur. Jeg går jo med nesten stiv ankel og trør ned på hælen. Det hender jeg tråkker feil og da gjør det vondt – en stund. Det gjelder jo bare å gå forsiktig, så går det greit....

En kjapp liten tur altså, men hvor? Det ble til at jeg satset på en tur fra Bore og litt sørover. Dette er en vanlig tur for mange. Det er i hvert fall mange med hund som bruker å gå her. Det er lett å se på alle de små plastposene som ligger slengt.

Jeg kunne ha valgt å gå fra Sele, men da må jeg over brua ved Bore, og der jobbes det for tiden, og det betyr kø. Da er det enklere fra Borestranden. Turen ned til Bore er også litt kortere, her spares det om mulig.

På Bore var det ikke mange andre denne dagen. Det var folk, med hunder ute og gikk, men få som stimte avgårde i god fart. Jeg startet sørover, og håpet å komme til Fuglingene før regnet. Det er ikke mer enn to meget små kilometer sørover.

Det kunne umulig skade å ta videre mot Sandsenden. Det er den vanlige «snuplassen for en kjapp og grei tur. Nå er det ganske greit å gå «litt» videre til Kjyrksteinstangen. Der er det grind, og på andre siden av grinda på åpen markene pleier det å være dyr – mange dyr.

Jeg kunne i se et levende vesen på marka. Kunne dyra være på andre siden inne i Moldvika. Det kunne i hvert fall ikke skade å gå litt lengre og snu når jeg så dyra. Det var ikke dyr der eller på markene ved Honnstø.

Jeg gikk videre sørover og fortsatt var planen å snu når dyra dukket opp. Noe de ikke gjorde før jeg sto ved Reve Havn. Helt nede ved selve havna gikk det noen få ungdyr. Jeg snudde – som vanlig – ved båthuset hvor vi normalt har pause.

Det ble samme rute tilbake, bort sett fra at jeg gikk på selve stranden mellom Sandsenden og Fuglingene. Det ble en tur på en liten mil. Ikke lange turen, men nok til at jeg regner det som «tur». Denne dagen brukte jeg omtrent to timer frem og tilbake.

Regnet? Det kom i det jeg satte meg i bilen for å kjøre hjem. Akillesen? Helt som vanlig, litt vond da jeg kom hjem.