Regn og vind på tur til Blåfjellenden.

Litt trist høststemning.

Det ble den vanlige runden med sjekk av både YR og Storm for å se om det gikk an å finne to dager med såpass brukbart vær at det kunne bli tur til Blåfjellenden – og tilbake – uten å bli altfor våt eller kald. Vind og regn med lav temperatur er ikke akkurat drømmevær.

Denne gangen var det ikke enkelt. Varslene var fulle av regn i bøtter og spann, og i tillegg vind opp mot storm. Nå går det jo an å være på heia i dårlig vær, men det er langt fra morsomt.

Likevel så det ut som onsdagen kunne gå, om jeg bare kom meg tidlig nok av gårde. Utover dagen skulle det bli regn og vind, og torsdagen var heller ikke stort bedre – men kanskje en åpning sent på ettermiddagen.

Dermed ble det tidlig start. Litt over åtte sto jeg på handelslaget og plukket med meg de faste tingene: Fjordland til middag, egg og bacon til frokost. Denne gangen også et horn med ost og skinke til «frokost/lunsj». Det gir i hvert fall nok å gå på. Pepsi finnes fortsatt på hytta, så den byrden slipper jeg.

På parkeringsplassen i Hunnedalen var det opphold, men ikke lenge. Allerede oppe i bakken måtte hetta på. Det ble småregn stort sett hele veien, med noen skikkelige byger innimellom. Med vinden bakfra var det egentlig greit nok.

Det er litt artig å se hvem av værmeldingene som treffer best. Yr mente vind og litt opphold deler av formiddagen. Storm meldte lett regn og mindre vind. Denne dagen var det Storm som fikk rett. Jeg synes ofte Storm treffer bedre når været kommer sør- eller østfra. Yr har som regel overtaket når det drar inn fra vest. Nordavind gir oppklaring uansett hvem du spør. Langtidsvarsler? Ingen av dem er å stole på.

Jeg møtte en del sau på vei innover. De virket klare for å trekke ned – og for noen betyr det jo videre til slakteriet. Antakelig siste gang jeg ser sau i heia i år. Sanking er i full gang, så neste uke er de nok borte.

Med de meldingene hadde jeg egentlig trodd jeg ville bli alene på hytta. Men det var allerede et par på plass da jeg kom. De hadde gått Fidjadalen i regn dagen før, og brukte dagen til å tørke telt og utstyr. Senere kom det også en gjeng tyske gutter. De var på rundtur i Frafjordheiene, og hadde hatt en våt tur fra Sandvatn, om Langavatn og til Blåfjellenden.

Det regnet godt gjennom natta. Om morgenen var det lettere regn, og sola stakk fram innimellom. De andre dro tidlig mot Hunnedalen og fikk en tørr første etappe. Antakelig fikk de mer vann i bekken øverst i bakken enn jeg gjorde. Da jeg kom dit gikk vannet godt opp på støvelen, men heldigvis ikke over kanten.

Det var ikke like mye regn på vei mot Hunnedalen som da jeg gikk innover. Likevel var det noe mer «ubehagelig». Jeg fikk vinden midt i ansiktet. I bakkene oppover gikk jeg i le av vinden. Over kantene blåste det bra.

Som vanlig ble det en helt grei tur denne dagen også. Det var en skikkelig høsttur. Bjørkene begynner å bli gule, og bakken er dekket av blader under bjørkene. Sauene vil forsvinne. Det nærmer seg slutten på denne sommersesongen.