"Våres plass" med Bestyrerinnen.

Det ble en liten tur om Eivinds plass for meg.

Det var meningen at vi skulle være fire på tur denne dagen. Etter en biltur rundt hele øya, med et besøk oppe i fjellene, med nydelig utsikt og flott natur, skulle vi på tur fra Sukkertoppen til «Våres plass».

Bestyrerinnen og jeg skulle gå fra Natural Park, men min bror Petter og Hilde skulle komme opp fra Arguineguin. På morgenen fikk vi beskjed at foten (som Hilde har hatt store problemer med) ikke var klar for tur denne dagen.

Det ville bare bli Bestyrerinnen og jeg. Det ble igjen et spørsmål om hvor vi skulle gå. Bestyrerinnen hold på planen om å gå til Norskeplassen og så ville hun forsøke seg opp til Sukkertoppen, men mente det ville bli for langt å ta med «Våres plass» i tillegg.

Vi satset friskt opp den bratte bakken bak «huledama», og kom – selvsagt – opp i god form. Nå er det et bra stykke til Norskeplassen fra toppen av den bratte bakken og det går fortsatt oppover en lang stund.

Vi hadde stort sett stien for oss selv og kunne bruke litt tid innover, Med noen små stopp, kom vi oss til Norskeplassen, hvor det var tid for en litt lengre pause – og noe å drikke. Bestyrerinnen var fornøyd med å klare å komme inn til Norskeplassen. Det var i hvert fall første delmål.

Det er lett å se Sukkertoppen fra Norskeplassen. En kilometer og hundre høydemeter lengre inne og oppe. Det er noen drøye bakker oppover, men i starten går det greit. Med litt rolig fart, kom vi oss også opp på Sukkertoppen.

Det er også mulig å se inn til «Våres plass» fra Sukkertoppen, Det er en god del lengre å gå enn den ene kilometeren opp til Sukkertoppen fra Norskeplassen. Nærmere to kilometer, om ikke litt mer, men det er ingen bakker å snakke om.

Bestyrerinnen hadde tenkt å snu ved Sukkertoppen, etter en pause, syntes hun det ville være ergerlig å ikke ta med «Våres plass» også. At de to kilometerne innover blir fire sammen med returen fikk være så. Det er i hvert fall ikke bakker,,,

Nå går Bestyrerinnen en god del tur, men mye på vei eller god sti. Så snart vi kom i gang med veien mot «Våres plass» gikk det grei. Vi kom oss til «Våres plass» uten problemer. Der var det igjen tid for en liten stopp.

Vi traff andre på «Våres plass» og fikk en hyggelig prat før vi tok tilbake mot Sukkertoppen. Oppe på veien, hvor stien mot Eivinds plass starter (rett ovenfor der veien tar av mot «Våres plass»), fant jeg ut at det ville passe å besøke denne «plassen» også.

Bestyrerinnen fortsatte mot Norskeplassen, men jeg tok mot Eivinds plass. Det kom to i mot, men på Eivinds plass var jeg alene. Jeg skrev meg inn i boka og fortsatte videre mot bakken opp til Sukkertoppen. Den bakken er lang og seig....

Det gikk adskillig fortere nedover mot Norskeplassen. Det ble så pass hurtig, at det kunne minne om løping. Jeg trodde muligens at Bestyrerinnen vil vente på Norskeplassen, men hun hadde startet nedover.

Bare et stykke videre fikk jeg øye på Bestyrerinnen og vi var snar sammen og vi gikk videre nedover mot «Dalen» - som er lengre enn å gå rett ned den bratte bakken. Det tok omsider slutt på alle svingene utover «Dalen» og vi kunne se Natural Park nedenfor stien.

Det ble en tur på omtrent 20 000 skritt denne dagen også. Vi brukte nesten fire timer på hele turen. En flott tur i flott vær.