Dale/Lifjell
Denne helga ble det bare en tur på beina. Jeg var på Blåfjellenden fra torsdag til lørdag, men transporten var med snøscooter.
På Blåfjellenden var det vær. Det blåste og snødde og tilslutt fokksnø. Vi fikk gjort en del, men var glade for at arbeidet foregikk innendørs.
Det ble en ”heisen” tur tilbake på lørdagen, noen timer forsinket. Tre snøscootrer, hvorav en var fra Røde Kors.
Jeg snakket så vidt med broderen på lørdagen. Vi avtalte å snakkes på vanlig tid søndag.
Søndagsmorgen var det sol, men vind opp mot kuling fra øst. Etter en liten runde, hvor vi forLsøkte å finne et godt turmål, endte vi opp med Li – nok en gang.
I et slikt vær, passer en tur rundt Lifjell. Turen nede ved sjøen vil gå i le av fjellet, og opp bakken tar skogen av for vinden. Det er bare de få hundre metrene øverst som blir tunge i motvinden.
Nede i Øksendalen er stien igjen i le av fjellet.
Bernt ringte litt senere. Han hadde nok håpet på en annen tur enn den samme gamle rundt Lifjell, men ble med.
Vi var på Dale rundt 11. Ikke så mange biler som forrige helg, og ikke så mange folk.
Som alltid var vi enige om at DENNE turen skulle gå i rolig tempo. Og som vanlig ble det et bra tempo stor sett hele turen.
Vi tok nede langs sjøen i stede for oppe i henget. Først helt ute i Revesdal så vi spor av brannen fra forrige uke. Slik det så ut for oss, var det stor sett bare gras og lyng som var brent. Trærene så ut som de hadde klart seg. Det er fortsatt ekstremt tørt i bakken, og det skal lite til før det flammer opp nok en gang.
Det var noe mindre issvuller enn i forrige uke. Vi måtte likevel gå rundt på de vanlige plassene, som i den lille bakken ytterst på Einerneset og helt oppe i henget i den lange bakken.
Vi traff Kjell Herikstad med følge rett under toppen, og fikk en prat om Blåfjellenden.
På toppen var det ikke et menneske. Vi tok en liten pause på toppen, men fortsatte fort nedover i bra tempo. Det var mye mindre is i bakken nederst mot Dalevann.
I le for vinden og i sola, var det så avgjort en smak av vår, med god temperatur og varme i ansiktet.
Nede i bakken under demningen traff vi selvsagt den vanlige jenta. Vi hadde en liten stopp og hilste pent.
Litt lenger nede gikk vi forbi en familie som vi også hadde snakket med på veien ved sjøen. Bernt hadde da ledet de på rett vei for å komme til bakken.
Ned bakken i skogen gikk det fort.
Ikke så mange biler på Dale som forrige søndag, da det nærmest var fullt, men flere enn da vi starte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar