En tre bøtters tur med snø på toppen.
Regn. Og mer regn. Dette kunne egentlig være hele rapporten fra søndagens tur.
Den var våt. Med snø i stede for regn øverst.
Det var opphold da jeg kjørte hjemmefra, men alt på vei for å hente broderen, kom det regn på bilruta. Innover mot Gjesdal var det slagregn, og vi ble litt betenkte. På parkeringsplassen var det en bil, og vi så ikke folk oppover. Det ville bli en våt tur og ikke mange andre på vei.
Det viste seg at det faktisk ikke var andre enn oss denne dagen, som forsøkte seg på Bynuten. Og godt var det. Forholdene var avgjort ikke for andre enn ”spesielt interesserte”. Det var regn, mye regn, og det hadde regnet om natten. Stien var nærmest en bekk enkelte steder, og sorpa var dyp. Det verste var at stein og berg også ble sleip og ikke til å stole på.
Det gikk smått og forsiktig opp, og mer forsiktig nedover.
Det ble en liten diskusjon før vi tok ut. Skulle vi dra en annen plass? Vi ble enige om å ”forsøke”. Opp til fossen måtte det i hvert fall være mulig å komme. Vi gikk forbi fossen, i rolig tempo, og fortsatte. I skaret opp mot Svartedalen fikk vi vinden i ryggen og regnet trommet på jakken. Det gikk kaldt nedover nakken, mye på grunn av vannet fra lua, men også med tanke på å få dritværet i fleisen på returen.
Fra Svartedalen og oppover ble det mer og mer innslag av sludd og snø i regnet. Og over brinken begynte snøen å legge seg i lyngen. På toppen kom vinden i mot oss, og det ble heller utrivelig.
Nå var det ikke mange gode grunner for å ta en topptur denne dagen, men en del dårlige. Ikke var det utsikt. Øverst var alt innhyllet i regnskodde. Ikke var det mulig å ta en kjekk stopp. Alt var vått og kaldt. Selv saften på aluminiumsflaska, som var kokende på morgenen, var bare lunken. Og ikke var det andre.
Forholdene ble bedre da vi snudde, og nedover ble det aldri skikkelig dårlig. Vi hadde så avgjort det verste været øverst, med vind og sludd/snø. Men nedover gikk det ikke så fort at vi fikk opp varmen. Det ble kaldt på armene og kulden krøp innpå.
Vi burde muligens ha hevet på oss noe mer klær, men det er enkelt å utsette slike ting i regn og vind med en temperatur ned mot null. Det er lettere å forbli kald.
Snøfennene hadde minket. Det lå ny snø i søkkene. Det var egentlig vinterforhold, med innslag av vår. Det var ikke fritt for at jeg gikk og ønsket bare litt opphold. Å ønske sol og varme var å overdrive.
Nedover lurte vi også på om det ville komme folk i mot. Og om vi skulle si noe i så fall. Det kom ingen og godt var det. Det satt en familie med småbarn øverst i den første bakken, men det var alt. Det var ikke fare for at de skulle ta en topptur. Og bare en bil utenom vår på parkeringsplassen.
Heldigvis hadde vi tatt broderens bil denne gangen. Varevogn er en fin oppfinnelse. Det er mulig å skifte klær innendørs. Denne dagen var det en velsignelse. Men selv med varme tørre klær på kroppen, og varme i setene og varmen på full guffe, ble fikk jeg ikke opp kroppsvarmen. Det var kuldeskjelvinger helt til jeg omtrent sto i dusjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar