tirsdag 4. mars 2014

MYTHBUSTER - Myten om vann

Drikk, drikk og drikk før du blir tørst – hvorfor i alle dager....


For friluftsfolk har det gjennom årene skjedd store endringer på utstyrsfronten. Det er nok å nevne Goretex og for eksempel forskjellen mellom den gamle ”gode” sekken med meis og dagens vidunder. Mange er også opptatt av vekt, og det er masse lettvektsutstyr på markedet.
Og det viser seg – selvsagt – at all ny viten ikke alltid er best og til å stole på. Når det gjelder utstyr, er det enkelt å sjekke om det er bedre enn forgjengeren. Den som har skoen på kjenner fort hvor det trykker.
Det er ikke alltid like enkelt å sjekke om nyvinningene er bedre når det gjelder andre mindre håndgripelige ting.

For min egen del har jeg hengt meg opp i påstanden om at det er viktig å drikke – drikke mye og helst FØR du blir tørst, for å kunne yte på et høyt nivå.
Det finnes lite forsking som støtter påstanden. 
Påstanden oppsto i forbindelse med at sportsdrikke kom på markedet og skulle selges.
 Hvorfor vi skal drikke -mer- vann, følger at to ting, så vidt jeg har klart å få med meg.
Det er for å opprettholde veskemengden og/eller veskebalansen.
Når det gjelder veskemengden, viser forskingen at ytelsesnivået IKKE blir påvirket av om vi mister veske gjennom svetting, før det dreier seg om flere liter. (Selvsagt avhengig av kroppsvekt.)
Påstanden om at vi må drikke like mye som vi ”mister”må også være pølsevev. Vektreduksjonen ved langvarig fysisk arbeid, vil ikke bare være vann, noe vil være fett og kullhydrater, og vi må uansett ha noe vann å gå på.   
Og hvordan klarte vår forfedre å springe viltet i senk på savannene i Afrika. Bar de på vann?
Hadde dagens maratonere snakket med sine forgjengere fra tidlig 1900tallet, så ville de blitt sterkt advart mot å drikke vann i det hele tatt. Jeg tror ikke det er riktig tilnærming til problemet, men det viser at de tenkte annerledes i tidligere tider.
Når det gjelder veskebalansen, så blir begrunnelsene for at det IKKE er viktig å tilføre vann i mengder under langvarige fysiske anstrengelse, noe mer vitenskaplig. Og her blir det å stole på kilder.
Men for meg virker følgende fremstilling rimelig.
Veskebalansen (mengden salt i forhold til veske – for enkelthets skyld) er viktig for ytelsen. Det er antakelig den som styrer vårt behov for vann.
Det som skjer er at osmolalitet stiger som respons til svettetap. Dette er helt avgjørende for å forstå - du kan ikke tape salt, selv om du er en "salt svetter". Hvis natriuminnholdet i blodet synker, er det fordi du drikker for mye vann, ikke fordi du svetter salt. Og det er selvsagt helt normalt og helt uten problemer at osmolalitene stiger under langvarig arbeid. Det er vi laget for.
 I denne sammenheng kan det nevnes at inntak av sportsdrikk gir en merøkning av mengden salt i forhold til veske, og økt saltinnhold gir behov for mer vann. Med andre ord du blir tørst av å drikke. Litt ironisk, men det blir jo tross alt kalt ”tørsteslukker”.
En god del undersøkelser viser at overdreven drikking faktisk er farlig. Kroppen har flere strategier for å tilføre salt til kroppsvesken, så det skal selvsagt en god del vann til før det kan bli skadelig.

Naturen har gitt alle dyr evnen til å drikke når de er tørste. Men i følge myten må vi mennesker drikke FØR vi er det. Menneskene må være temmelig spesielle i forhold til andre dyr.
Så drikk når du er tørst og ikke tenk så mye på hvor mye du drikker. Kroppen trenger glukose, men den inneholder sannsynligvis vann for minst 2 timers fysisk arbeid.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar