torsdag 29. mai 2014

Et kjapt besøk for å sjekke forholdene.

Fortsatt snø, men fullt mulig å komme inn til hytta.


Med Kristi Himmelfartsdag på torsdag, måtte det bli anledning til en tur innover.  Men dagseddelen ble fort full. Og for å få turen, som jeg prioriter, så måtte det bli fra onsdag til torsdag. Med andre ord etter arbeid onsdag.  Og beskjeden var klar: tidlig hjem torsdag.
Langhelg burde gi mulighet for mer enn en kjapp tur inn og ut, men det var alt jeg fikk til denne helga.

Det å gå innover heia etter en dag på jobb, er tyngre enn det høres ut som. Av en eller annen grunn blir jeg alltid forholdsvis ”kjørt” når jeg endelig ser hytta. Også slik denne gangen.
Det var selvsagt ikke andre biler på parkeringsplassen. Og ikke spor innover.  Det var ikke snø før over første bakke. Men fra der og videre var det fortsatt en god del fenner. Over 800moh var det snødekke i søkkene mens ryggene var bare. Det var mer snø enn vanlig, men den ligger på de vanlige stedene. Snøen høyere/dypere enn vanlig.
Men det hindre ikke turen.

Fossebekken var på langt nær så stor som den var forrige uke. Det minker tross alt på snøen. Likevel måtte jeg over snøbruer på tre steder.  Jeg tror aldri jeg helt blir vant med å gå på snø og høre vannet renne under.
I finværet med trekken bakfra ble det helst varmt i bakkene. Og det er lett å fortsette, og det finnes egentlig ingen unnskyldning for å snu.

Nede på hytta, så det bra ut. Det hadde vært en del folk innover.  Ikke en dråpe vann i bøttene, så det første som må til er en tur ned til elva.  Men etter det var det bare å hive av seg, og sette seg ute i sola. Og der ble jeg sittende. Til nærmer halvåtte.  Etter det ble det å sitte ved vinduet og se nedover dalen.
Denne kvelden var lyset magisk. Og naturen, Det var vårgrønt. Snø på toppene og en dypblå himmel. Ikke vindpustet og kveldslys selv etter 10.  Jeg ble sittende en god stund og fant den berømmelige roen.
Jeg la meg i 11 tiden. Det tok litt tid å sovne. Gjøken holdt det gående. Hvem er det som trekker opp de ford… fuglene.
Morgenen kom kjapt. Jeg kom meg av gårde i nitiden. Bakken opp er ikke blitt kortere eller mindre bratt.  På vei måtte jeg krysse spor av elg – eller hjort?

Antakelig elg med kalv. Og sporene var ikke gamle. Jeg hadde vinden bakfra, dyra var uansett over alle hauger.  Lengre opp tok jeg en ”snarvei”, og tilbake på stien var det ferske spor i mot. Det var andre på tur denne dagen. Helt nede ved veien, kom det et par i mot. Etter hva jeg kunne se – utlendinger. Og helt riktig. De snakket engelsk. De skulle på telttur innover. Han i dongri og med joggesko. Det ville bety våte sko temmelig fort. 
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar