Regnværstur til Blåfjellenden.

Hjem til regn.

S

å vidt hjemme før kursen settes mot Blåfjellenden. Sent lørdag, hjem fra «syden», tidlig søndagsmorgen, opp i heia.

Og noe skar seg selvsagt. Å komme hjem på kvelden en lørdag, betyr stengte butikker og lite i skuffer og skap. Planen var å stikke innom bensinstasjonen, siden jeg uansett måtte fylle tanken.  Bensintanken ble full, men jeg glemte å handle mat….

Værmeldingen var heller pessimistisk – regn og atter regn. Nå var ikke starten så aller verst – bare litt yr de første 15-20 minuttene. Etter det – regn. Heldigvis ikke mye vind, og temperaturen heller ikke så gal – rundt 10 grader.

Som sagt regn og mer regn.  Det er noe eget med det å gå i silregn. Den første halve timen er alt greit – jakke og bukse holder unna regnet, og svetten har ennå ikke gjort resten vått. Etter dette begynner vannet å trekke oppover armene, svetten gjør at det meste blir våtere og våtere.  Etter en stund kan det ikke bli verre, og da er det på tide å finne fram det gode humøret – selv om regnet slår i hetta.

Det var ikke lett å komme i godt turhumør denne gangen. I hvert fall ikke på vei inn.

Siden det var søndag, burde jeg møte noen på vei tilbake til sivilisasjonen etter en natt i «villmarken».

Ikke en kjeft å se før ved brinken ned mot Blåfjellenden. Da møtte jeg et Dansk par. Det ble ikke lange stoppen for prat, regnet slo i bakken der og da, og på brinken tok vinden litt.

Nedover bakken kom det flere imot. Ikke så mange som jeg hadde forventet. Det var ikke veldig mange som hadde overnattet på hytte denne gangen. På hytta traff jeg to karer som ventet på bedre vær – forgjeves.

For egen del, litt flaks at de ventet. Det var kjentfolk, og ikke påholdne med maten. Jeg fikk det jeg trengte.

Det rant av jakken og buksa da jeg kom ned til hytta. Jeg hengte opp klærne til «tørk» - i det minste litt tørrere. Men det betydde å gå rundt i bare boxeren – nå har jeg alltid litt ekstra klær i sekken , og denne ganen kom det vel med. Lang under vinter….

Det er faktisk sånn at jeg ofte bruker lang under når det regner. Og denne gangen regnet det skikkelig…

Regnet gjør at huden konstant blir avkjølt når det ikke er isolerende lag mellom kropp og gore-tex.

Lang under i regnvær er derfor tingen.

Hjemturen ble derfor noe mer behagelig, om enn noe varmere.

Jeg tok følge med de to karene et stykke. Hjemveien burde være mer ubehagelig enn turen inn. Hjemover fikk vi vinden rett imot, og det regnet ikke mindre enn på veien inn.

Likevel ble det etter hvert en helt grei tur. Det regnet, ja vel, jeg kunne vanskelig bli våtere. Det var jo ikke kaldt.

Helst i godt humør og med lette ben ble det mer enn en kjekk tur. Noe av årsaken var at karene satte opp god fart fra start, og bortover flyene ble det «godt gammelt» tempo. Og det er noe vi som har levd noen år ikke opplever hver dag. Karene jeg gikk sammen med stoppet for litt vann, ved saft bekken, mens jeg fortsatte – i godt tempo.

Og det holdt helt ned. Nå må jeg innrømme at jeg nok kjente meg temmelig stiv dagen etter og holdt meg helst i ro, men…