Søndagstur på høgjæren - i juli.

Sol, regn og nye sko. 

Planen var grei. Hjem fra hytta i Tysvær, og opp i heia neste morgen. Værmeldingen og broderen var like klar på at det ville bli i regn og uten selskap.

Det ble endringer i planen.

Søndagsturen burde gå i heia, men nye sko (og sosiale forpliktelser) gjorde at jeg greit kunne finne en kortere tur, og i hvert fall en tur som krevde mindre kjøring. Det tar tross alt mer enn en time å komme seg opp til startpunktet for en heiatur.

Det ble – som så mange andre søndagsturer, en tur på høghjæren.

Turen fra Topdal over Synesvarden til Holmavatn og videre til Steinkjerringå, med retur samme vei, betyr 15-16 kilometer og rundt 3 timer. En drøy tur for mange. For oss en tur vi har gått en del ganger.

Broderen hadde kjøpt nye sko. Ikke ny modell – det var fortsatt ALFA walk-king, men nye, og noe endret i forhold til forrige skopar. Nye sko kan være en utfordring på langtur. 3 timer i «lett» terreng var en bedre plan.

Når værmeldingen også var mye mer medgjørlig her ute ved kysten enn inne i landet, var det enkelt å velge turmål for søndagsturen.

Det var ingen andre biler på parkeringsplassen i Topdal. Og heller ikke spor oppover «geilen» fra veien. Vi så, så vidt noen på toppen, men utenom det møtte vi ikke folk før helt nede ved Holmavatn. Da, virket det som om folk hadde fått sukaten ut av øynene, og turklærene på, for der møtte vi en god del. Som både skulle til Synesvarden og mot Steinkjerringa.

Vi hadde håpet på overskyet oppholdsvær, men alt på vei nedover mot Holmavatn måtte jakken på en omgang. Og sånn fortsatte det egentlig. Jakke av og på. Det ble bedre vær inne i mellom. Sola tittet fram og det ble varmt i bakkene.

Det syntes sikkert også de to karene som kom imot oss – i en skikkelig regnbøye. Iført hettegenser og kortbukse. Nå er det ikke lange turen fra Holmavatn til Steinkjerringå for sprek ungdom, og den samme ungdommen tåler antakelig å bli gjennombløt i tøyet.

For egen del fungerer gore-tex bedre, selv om det blir fuktig, og helst vått innenfor jakke og bukse.

Jeg er ikke sikker på om jeg skal anbefale å ha med hund på denne turen, selv om vi traff en god del folk med hund i band. Det går ganske mange ungdyr i utmarka, og de kan lett bli nysgjerrige. Med en flokk unge kviger gåend i mot hunden, kan det lett bli at den tar dekning bak eieren. Som så blir omringet av de samme ungkvigene…

Vi har aldri blitt plaget av dyr, her oppe på høgjæren , men jeg har hørt om folk med hund som ikke helt har følt at situasjonen har vært grei.

Vår tur gikk i et greit tempo. Med bakgrunn i 15-16 kilometer og omtrent tre timer, blir det 5 kilometer i timen. En god del hurtigere enn opp i i heia, der farten lett kan bli under tre kilometer i timen – om bakkene er lange. En slik fart så pass lenge, kan lett gi gnagsår om skoene ikke passer helt.

Broderen kunne heldigvis melde at det ikke var antydning til problemer med beina da vi igjen sto på parkeringsplassen.