Ukas tur til Blåfjellenden.

Regnværstur.

Etter en uke på Nilsebu, skulle jeg muligens ha fått nok av ubetjente turistforeingshytter, men Blåfjellenden lokker. Det var egentlig bare spørsmål om når jeg skulle ta turen.

Og ærend hadde jeg også. Det var noen småting som måtte ordnes.

Været var avgjørende. Det ble onsdag til torsdag. Yr har ikke vartet opp med godvær den siste tiden. Det er nå ikke helt sant – søndag og mandag i forrige uke – på Nilsebu, var helt greit værmessig.

Nå skulle onsdag og torsdag ikke være helt på topp – sånn værmessig. For det meste regn. Med muligheter for torden på torsdag. Men, og det var dette «men`et» som gjorde at jeg tok ut, et lite vindu uten regn begge dagene midt på dagen.

Onsdagen stemte det nesten. Halve turen var uten regn. Jeg gikk og skulte opp på himmelen, det var mørke skyer, og de kom nærmere. Det kom regn, men som alltid, det gjorde jo egentlig ikke så mye. Jeg ble våt, og det har jeg vært mange ganger. Når regnet er kommet, glemmer jeg jo etter hvert at det egentlig regner. Det b lir tur som vanlig.

Nede på hytta møtte jeg to jenter som hadde gått mye lengre i regn enn meg. De hadde gått over Strålaus på mandagen – i regn. En 6 timers tur. Og skulle tilbake til Lortabu på torsdagen. Torsdagsmorgen var det så vidt opphold – før regnet igjen datt ned. Jentene tok likevel ut på en ny 6 timers tur mot Lortabu.

Jeg hadde ærend – det var ting å gjøre på hytta. Det er alltid litt tiltak å komme i gang etter turen inn. Selv om det ikke er en lang tur sitter den likevel litt i beina. Jeg jobbet i et par timer, og fikk unna det jeg hadde planlagt.

Ut på ettermiddagen kom det en familie fra Oslo – på tur i Frafjordheiene. De hadde gått til prekestolen dagen før, og nå inn til Blåfjellenden. Som så mange andre fra østlandet, litt overrasket over hvor mye opp og ned det var på våre kanter.

Litt spesielt var det å oppdage at mesteparten av gjestene denne gangen brukte ALF sko, Jeg måtte ta et bilde, der skoene sto oppstilt til tørk. Ingen klagde på skoa, mer på alt vannet.

Familien fra Oslo hadde bestilt senger, det kom likevel ikke som en stor overraskelse for meg at ungene heller ville ligge på hemsen enn på rom med foreldrene. Det er ofte slik at ungene foretrekker madrass på gulvet på hemsen. Det er muligens litt mer spennende enn en seng på et vanlig soverom.

Jeg fikk derfor beholde min vanlige seng i hytta – og det er jo det beste. Kan hende jeg, mer enn andre – muligens – legger litt mer vekt på at alt skal være som alltid.

Tilbaketuren torsdag ble omtrent som onsdagen. Halve turen i regn – med hetta opp. Helt greit egentlig – temperaturen var over det «normale» og det blåste ikke noe særlig.

Nesten nede i Hunnedalen gikk jeg på 3 stykk som ville til Sandvatn. I regnet. En uten jakke. Jeg håper jakken var med, selv om det ikke egentlig var kaldt.