mandag 22. august 2016

Kort tur til ny hytte - Skåpet.


Søndagstur - rett etter "syden"ferie.

Kan pensjonister ha ferie? Det føles i hvert fall slik med 14 dager i «syden». Nå ble det, nesten som vanlig, en god del spasering. Med sekk på 5-6 kilo. Hver dag.
Det blir faktisk så pass mye tid på beina, at jeg føler meg litt sliten etter en uke. God trening, spesielt da det også blir en del styrketrening i tillegg.
Etter 14 dager skulle det bli greit med en «hviledag». Bortsett fra at Turistforeningen skulle ha åpningsfest på sin nye hytte «Skåpet» dagen etter hjemkomst.
Og hjemkomsten ville være rundt 23.00 på kvelden lørdag.
Og åpningen av hytta skulle være kl 13:00 på søndagen. Noe som medførte at vi måtte være i bilen før 08:00 søndagsmorgen.

For bestyrerinnen ville være med. Godt gjort, for hun hadde vært med på de fleste turene i ferien.

Den nye hytta ligger i Fosand inn av Vinddalen. Skåpet ble navnet, hentet fra den gamle hytta som ligger et lite stykke borte fra den nye.
Jeg har vært i området før, men ikke innover mot Skåpet. Så turen ville bli ny. Det er ikke så mange heieturer i vårt området, jeg ikke har vært på opp gjennom årene. Men inn av Vinddalen ville bli en ny tur. Skikkelig kjekt.

Vi, bestyrerinnen og jeg nådde med god margin 8:45 ferja fra Lauvik.  Det er jo et stykke å kjøre innover mot Helle og Espedalen og opp til Vinddalen. Det var alt en del biler parkert ute på et jorde.

Vi tok fatt på stien innover dalen. Det var helt klart en gammel stølsvei. God sti med andre ord. Den fulgte stort sett elva/bekken innover. Ingen store bakker, bare jevn stigning. Ett stykke var det mye stein, som kan bli glatt i regn, men eller var det enkel gåing. Det første stykket gikk gjennom glissen furuskog med blåbær og tyttebærlyng.
Det ble, etter som vi kom høyere, mindre furu og mer bjørk. Helt oppe kom vi inn på snaufjellet. Hytta ligger på 611moh.
Nå hadde jeg hevet en god del i sekken – utenom det bestyrerinnen ville ha med. Alt i alt ble det en sekk noen kilo tyngre enn vanlig på dagsturer. Bare greit, da ville jeg antakelig ikke ta ut, slik at bestyrerinnen ble hengende bak.

Det kom noen imot. De kunne fortelle at vi var nummer 18 og 19 på vei oppover. Nå tok vi igjen en del familier, så vi var vel antakelig omtrent nummer 9 og 10 som kom til hytta denne dagen. Av i alt 5-600 besøkende.
«Alle» ville være med på åpningen av hytta…

Selvsagt var det en hel del kjentfolk. Og det er alltid (må skives med store bokstaver…) ALLTID hyggelig å treffe fjellfolk igjen.
Det ble en lengre stopp. Etter bare vel en times tur oppover. I det fine været vi hadde, og på en slik kjekk stølssti, kunne jeg gjerne ha gått lengre.

Jeg må innrømme at offisielle tilstelninger ikke er det jeg ønsker å delta i. Vi pakket sekken før selve åpningen og tok fatt på veien nedover. Det kom fortsatt folk i mot. Det ville bli folksomt.

Men for oss ble det en rolig tur nedover. Skikkelig kjekt med en slik tur. Jeg kan godt tenke meg å gå oppover flere ganger.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar