mandag 22. august 2016

Tradisjonell tur i "syden" med koselig følge.


Far og sønner på tur.

14 dager i «syden». Det betyr normalt mye sol og strand. Nå er det å ligge strekk ut i timevis, høre bølgeskvulp og støy  fra andre badende feriegjester, ikke helt min ting.

Det har likevel blitt noen feriereiser de siste årene.  Vi, det vil si bestyrerinnen og jeg har funnet et helt greit sted. Det blir et par timer rolig spasering til og fra «stranden», og til lunch. Ikke så mye harde bakker og høy puls, men likevel så pass mye bevegelse at jeg synes det egentlig er greit å komme hjem for litt mer rolige dager – selvsagt avbrutt av en fjelltur i ny og ne…
I år ville familien være med – den første ukene. Litt fred og ro – ferie – må vi gamle også få.
Det betydde at jeg for en gang skyld, kunne dra på tur med mine to sønner, om været laget seg, den første uken.

Og været samarbeidet. Det ble overskyet, og til og med noen dråper regn, dagen etter vi ankom.

Perfekt for en lengre tur. Og det ble en tur fra Markarska til Baska Voda.
Langs sjøkanten, nesten uten bakker, og med andre på vei til og fra. Selv om det er få som gå så pass langt som oss.

Turen er opp mot 19 kilometer. I joggesko, kortbukse og nesten uten sekk, er det ingen stor utfordring. Det tar likevel tid. Tempoet blir relativt rolig. Det er alltid noe å se på, og stedene vi går gjennom, endrer seg år for år. Det blir stadig med feriehuser, butikker for turister, spisesteder og aktivitetstilbud.
Det som for ti år siden var rolige småsteder med bare få turister, er blitt feriesteder med proppfulle strender.

Med rolig tempo, behagelig tempo og godt selskap, blir det likevel en kjekk tur. Det er jo ikke så ofte jeg får anledning til å være sammen med mine sønner – som begge er voksne. De er opptatt og strever med sitt.

Denne dagen ble det tid til prat underveis, og til en skikkelig hyggelig stopp for påfylling av veske før vi tok fatt på hjemveien. Veskebalansen må opprettholdes i varmen.

Hjemturen gikk på samme måte som turen mot Baska Voda. Det er kjekt å gå slik og småprate. Det er egentlig ikke vanskelige eller dype spørsmål som blir tatt opp, mer dagligdagse ting som opptar praten.

Men det er egentlig greit å kunne konstatere at mine sønner har mye av de samme basisverdier og syn på etikk og lojalitet som jeg selv har. Det lover godt f or fremtiden – synes jeg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar