Bjørndalsnuten, Fjogstadnuten og Dalsnuten

Alle på en gang, på en fredag.

Det er jo selvsagt fordelen med å være ansatt i NAV. Det er mulig å ta ut når været er bra.
Denne fredagen var været bra. Egentlig mer en bra, det var en svært så fin vårdag.
Ikke sol hele tiden, men litt inne i mellom. Ikke nedbør, selv om jeg kjente noen få dråper eIkke vind. Det var en kald trekk på toppen av Bjørndalsnuten, men da jeg nådde Dalsnuten var det nærmest vindstille.

Det har blitt til at jeg tar en tur på onsdagene. Denne onsdagen ble det ikke anledning, Jeg v ar så heldig å få besøk av barnebarn. Da fredagen kom, med fint vær og grei temperatur, var jeg klar for tur.
Jeg har brukt å ta opp til Bjørndalsnuten om jeg bare vil ha en kort tur. Det er mulig å forlenge turen ved å ta over Fjogstadnuten på tilbakeveien. En god plan. en slik tur vil antakelig ta omtrent to timer. Passe langt.

Muligens en litt lengre enn en vanlig onsdagstur?. Og hvor skulle turen gå?

Jeg har parkert på Gramstad midt i uken noen ganger, og blitt overrasket over hvor mange som er på  tur utenom helgen. Denne gangen var det også mange biler, og faktisk en jente på vei mot Bjørndalsnuten.

Det er sorpe på turen mot den første toppen. Sorpe nesten hele tiden. Denne gangen var det heldigvis tørt fjell. Det er lettere å komme oppover om skoene holder.

Jeg traff to personer som var på vei ned. Ikke direkte folksomt, men stien viser at svært mange tar turen - i hveert fall sammenliknet med stien rundt Li. Det var også den brede sti og sorpe mellom veien og Fjogstadnuten. Det var tydelig at det gikk en god del folk her også.

Det var andre gang for denne turen, og helt klart enklere å gå enn første gangen. Første gang jeg går en ny tur, seg jeg oftest bare "problemene" lange bakker, vankslige partier og bratte bakker nedover. Andre gangen er terrenget kjent, og alt går så meget bedre...

Det var kjekt å være på tur. Ett stykke går stien over en vanlig hei, med gras, lyng og einer.  Det var til og med et par sauer. Omtrent som i heia. Det er heldigvis ikke lenge til sommeren og skikkelige heiaturer.

Fra Fjogstadnuten kunne jeg se folk på Dalsnuten. Der, og tilbake til Gramstad, ville jeg ikke være alene.

Det må ha vært mange år siden jeg var på Dalsnuten. Det er egentlig en for kort tur til at den står på min meny...

Det var laget trapper oppover. Et godt stykke var det enkelt å komme seg oppover, om det ikke var for pusten.

Det ble høy puls i bakken mot toppen....

Oppe var det en god del folk. Familier, noen med unge i bæremeis, og andre med større unger. Et populært turmål på en fredag. Mot Gramstad kom det en del folk i mot. Noen kikket fælt på meg som kom i mot, med sorpe til langt over knærne. Det så antakelig ikke så veldig bra ut.

Jeg forsøkte å vaske av det meste i en bekk, men det var mer for å ikke skitne til bilen en med tanke på de som kom i mot....