mandag 20. mars 2017

Søndagstur med bestyrerinnen.

Bjødnalia og rundt Sælandsfjellet.

Bestyrerinnen har lagt seg i hardtrening. Til sommeren er det meningen å gå i alpene. Det blir antakelig en god del både opp og ned. Det krever grunnlag, som igjen betyr trening.
Beskjeden var derfor rimelig klar. Vi skulle på tur søndag.

Hvor turen skulle gå var et annet spørsmål. Bestyrerinnen foreslo langs sjøen. Der hadde jeg vært de to siste dagene, og selv om det fortsatt ville være helt greit med en ny tur der, så foreslo jeg høgjæren.
Begge forslagene uten at vi helt hadde kontroll på været - som ville komme...

Kompromisset ble en tur til Bjødnalia og rundt Sælandsfjellet.
Et utmerket kompromiss, skulle det vise seg...

Været, som vi ikke helt hadde kontoll på, viste seg å innebære noe vind. Ganske mye, enkelte plassert. Og snø, noe som i hvert fall ikke var ventet.

Turen opp Urdådalen til Bjødnali og ned mot Sjelset, tilbake til Sælandskogen er ikke lang. I det korteste laget for meg, bare 8 kilometer, og noen av disse på vei.
For bestyrerinnen, som ikke ennå går tur 3 ganger i uka, så mente hun at dette var akkurat passe. Og som søndagstur, for å ha det kjekt på tur, så er jeg enig. Det er alltid viktig med været når vi skal på tur. Termometeret viste vinterklær, og det ble faktisk en fin vintertur.

På vei mot Sælandskogen begynte det å snø. Fine små snøkorn, som ikke la seg på veien. Det var litt over null.

Skog og snø er en fin kombinasjon. Det var kjekt å gå inne i skogen mens snøen forsiktig dalte ned. Ikke fullt så bra da vi kom ut av skogen langs Taksdalsvannet. Her fikk vi vinden skikkelig mot oss, og snøen pisket i ansiktet. Det hadde blitt surt om vi skulle fortsette slik, men heldigvis går stien opp Urdådalen og i skog.
Det er mye stein i Urdådalen. Det  blir en hel del tråkking, men også partier der det er både enkelt og kjekt å gå. Slakt oppover på god sti, i godt selskap. Stort mer skal det ikke til før turen bli bra.
Det er ikke mer en 60 høydemeter mellom Taksdalsvannet og Bjødnali, men øverst la snøen seg. og temperaturn var antakelig en eller to grader lavere enn lengre nede.

Vi hadde en fin tur oppover mot Bjødnali. Vi tok turen bortom gården og en liten pause i le av huset. Hvordan var det med vinden? Den kom fra sørøst, og vi ville få den i ryggen over kanten mot Sjelset. Vi fikk vind...

Oppover veien gikk det greit, men da vi kom over skogen kjentes vinden godt. Over kanten og et stykke nedover veien blåste det i hvert fall kuling. Kuling i ryggen på vei er gode greier. Det gikk kjapt nedover.
Stien tar av på nordsiden av ånå, og følger denne et stykke. Denne delen av turen er fin. Med ånå på den ene siden og maker og skog ellers. Rolig spasering mot dagens mål...bilen.
Både bestyrerinnen og jeg var enige om at det hadde vært en fin tur, og denne gangen var det ikke en klisje. Vi hadde virkelig hatt en fin tur.

Snø og vind var ingen hindring. Og turen var omtrent lang nok - for bestyrerinnen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar