Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten i frost og sol.

Fredag og fint vær.

Fredag er ikke turdag. Det er dagen for bøtte og kost hjemme. Bestyrerinnen setter pris på å komme hjem til et hus som er rent og pent. Rundt 11 var jeg ferdig med renholdet, og satte meg ned for å spise. Og kikket ut vinduet...

sol - ikke vind, men kaldt. rundt null er kaldt på våre kanter. Det beste av alt, det var tørt. Selv om det sikkert var is enkelte plasser burde det være mulig å komme ut på tur.

Skulle jeg ta til sjøkanten? Eller kunne jeg ta en tur mer i høyden. Det fristet med en tur rundt Lifjellet, men det er en tur som lett tar opp mot tre timer - etter to timers jobbing hjemme...
Alt går, men burde jeg - med tanke på et kne i ulage.

Jeg satte målet litt lavere. Bjørndalsfjellet. Gikk det greit, kunne jeg jo utvide turen ved å ta opp mot Fjogstadnuten og videre ned til Revholstjønn.

Det var i hvert fall en alt for fin dag til å sitte hjemme å se ut.

På parkeringsplassen på Gramstad var det mange biler og folk på vei mot både Dalsnuten og Bkørndalsfjellet. Det er flere enn meg som har anledning til å ta ut en helt vanlig fredag. Jeg snakket senere med de som var på vei mot Bjørndalsfjellet sammen med meg. De var fra Sverige.  Hadde sønner i Norge, og var på tur i fjellet - Bjørndalsfjellet.... Skåne er flatt, men Bjørndalsfjellet. For disse besøkende er det en opplevelse.

Det var is i stien, men bare et par plasser var det nødvendig å gå rundt. De fleste plassene var det bart og tørt.

Jeg møtte folk. Det var spesielt mange jenter - med unger på ryggen.

Litt artig, var det at myrene stort sett var frosset, men likevel var det mulig å gå gjennom enkelte plasser. Det gikkheldigvis greit, og jeg ble fikk ikke vann inn i skoene.

Det gikk ikke like lett nedover som oppover. Jeg kjenenr det fortsatt godt i kneet nedover, og staven er fortsatt god å ha. Likevel gikk det greit. Nede på veien var det ikke mye tvil om at jeg skulle utvide turen til Fjogstadnuten og Revholstjønn.

Turistforeningen har lagt ut en del gangveier i stien på andre siden av veien. Problemet er at disse blir spinnglatte i frost hvor fuktigheten legger seg. Og selvsagt går gangveiene over myr. Det var her jeg fikk testet om skoene er vanntette...

Selvsagt var bakken steinhard. Det tar på anklene. Og for egen del også knærne. Jeg var glad da jeg kom ned på veien ved Revholstjønn.

Mot Gramstad gikk det greit. Her var det også en god del folk. Både på vei mot, og fra, Dalsnuten. Det er tydelig at Dalsnuten er et populært turmål.

Det ble en skikkelig fin tur, mye takket været, og at det var tørt. Det er lenge siden "tørt" var noe som kunne beskrive stier  og veier. Med sol og tørr sti, skal det bli en grei tur....

Litt is får jeg da ta med, men det var ikke så mye at det laget problemer - mer enn et par plasser.