13 januar 2018

Gruda og Kvernbekken.

En søndagstur rundt Gruda.

Søndagsturen ble ikke spesielt lang, og egentlig var jeg bare glad til. Den var så pass kort at den nesten ikke fikk sitt eget innlegg på bloggen.

Bestyrerinnen bestemte at vi skulle ta ut. Det var ikke helt bra forhold for en langtur. Is og snø, og fortsatt frost. Såvidt det var.

Rett før vi skulle ta ut, vi hadde planlagt en tur langs sjøkanten, antakelig fra Reve og mot Orre, ringte Anne  Lise og sa at hun og Sigbjørn ville ta en runde rundt Gruda. Om vi ville være med.
Det er  alltid kjekt med følge på søndagsturene, og Sigbjørn og Anne Lise er etterhvert blitt med en god del ganger. Det er bra å kunne dele turopplevelsene med andre. Vi skal også en tur til  Puerto Rico om ikke så lenge. Meningen er å gå tur. Og da trengs det trening.

Vi fikk det travelt. Anne Lise og Sigbjørn var alt på vei. Og selv om de har en kilometer og vel så det før vi kan treffes, så tar det ikke så lang tid å gå den avstanden. Vi var fortsatt i frokost-stemning da telefonen ringte...

Da vi kom ned til Bore, kunne vi se de to andre et stykke innover veien mot Gruda. Det ble full fart - og god trening - et stykke. Vi ble enige om å ta opp mot Gruda varden, men vi gikk et hakk lengre ppover før vi tok over jordet og mot nord. Nedover gikk vi "normalveien" et stykke.

Det går en stikk vei - traktorvei nedover mot Grudaveien. Vi forsøkte oss der, og måtte gjennom et gårdstun for å komme fram. Helt gret det - bestyrerinnen kjenner de fleste rundt om kring, så vi fikk med oss familiehistorein til de som bodde på garden.

Fra Grudaveien var det meningen å ta mot Klepp og over til Kverndammen. Ved brua over Kvernbekken spurte Sigbjørn om vi ikke skulle ta langs bekken opp til dammen.
Han hadde gått her før, og mente det ville gå greit.

Og det gikk jo greit, bortsett fra....
Det var heldigvis frost. Vi måtte over noen myrsøkk som så temmelig bunnløse ut. Men som sasgt - frost. Vi kom over uten å synke nedi.

Den lille turen langs bekken var neppe mer enn 6-700 meter, men det tok sin tid. Når vi i tillegg måtte over et par gjerder med piggtråd ble det i tillegg litt spenning.

Vi endte ut ved dammen, og fortsatte mot Verdalen og hjem.

En kjekk tur, som ble litt utenom den vanlige ruten. Det er kjekt å få se seg om i nærområdet. Og langs bekken var det bare utmark og null sti.

En søndagstur - ikke så lang, men utenfor vanlig vei, og i kjekt selskap.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar